Svangerskap og revmatisk sykdom

Hvis du har en inflammatorisk revmatisk sykdom og blir gravid, kan du enten ta kontakt med revmatologisk poliklinikk selv eller be fastlegen henvise deg.

Når revmatologisk avdeling mottar beskjed om at du er blitt gravid, vil du vanligvis få en time for kontroll rundt svangerskapsuke 12.

Revmatologen din skal alltid vurdere hvilken risiko et svangerskap har for deg, ut fra hvilken type revmatisk sykdom du har og hvor alvorlige plagene dine er.

Bruk av medisiner inngår som en del av planleggingen og den individuelle vurderingen. Fordeler med medisinsk behandling må veies opp mot eventuell risiko for barnet. Enkelte medisiner må du slutte å ta i god tid før du forsøker å bli gravid, mens andre medisiner er det viktig at du fortsetter med gjennom graviditeten.

Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad og grad av risiko knyttet til de ulike diagnosene. Generelt sier vi at kvinner med artrittsykdommer antas å ha lavere risiko for komplikasjoner, mens kvinner med systemsykdommer (bindevev og vaskulitt og myositt) har høyere risiko, og skal derfor også ha tettere oppfølging. Det er imidlertid viktig å påpeke at det vil være store individuelle variasjoner, og to kvinner med samme diagnose kan ha svært ulik risikoprofil, og derfor også få ulik oppfølging.

Anbefalingene om oppfølging som er beskrevet her bygger på norsk gynekologisk forening sin veileder i fødselshjelp og dessuten veileder i svangerskap og revmatiske sykdommer, utviklet av Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for svangerskap og revmatisk sykdom (NKSR).

Oppfølging av kvinner med artrittsykdom (ledd og ryggsykdommer).

Oppfølging av kvinner med systemsykdommer (bindevev, vaskulitt og myositt).

Vi anbefaler noe tettere oppfølging ved revmatologisk avdeling for kvinner med inflammatorisk revmatisk sykdom, også det første året etter fødsel. Hovedårsaken til dette, er at det er noe økt risiko for oppbluss av den revmatiske sykdommen i denne perioden. Ved behov blir du henvist til tverrfaglige vurderinger, til fysioterapeut, ergoterapeut og/eller sosionom.

Et godt tips for å sikre best mulig oppfølging, er å stille godt forberedt. Slik får du mest mulig ut av timene dine timer hos helsepersonell før, under og etter svangerskapet.

Nyttig sjekkliste for å hjelpe deg med å huske aktuelle tema for diskusjon ved svangerskap og revmatisk sykdom.

Utfyllende pasientinformasjon om tiden før, under og etter svangerskap for pasienter med revmatiske sykdommer, finner du her:

Veileder i svangerskap og revmatiske sykdommer – NKSR – Pasientversjon

og på Helsenorge:

Gravid og ulike revmatiske sykdommer – helsenorge.no