NILS: Du lytter til Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital.
RITA: Det som jeg har gått gjennom, hvis jeg kunne reversert tiden, så ville jeg ikke levd livet på den måten. Du må ha en balanse. Man er nødt til å ta vare på seg selv. Det er jo ofte det du forstår sent i diabetes.
NILS: Flere av de som har sykdommen, er ikke klar over at de har den, men det er en av de vanligste folkesykdommene vi har og rammer over 300 000 nordmenn, dobbelt så mange som for tjue år siden.
Jeg heter Nils Lian og i denne episoden av Diagnose skal det handle om det som før ble kalt sukkersyke, nemlig diabetes.
BJØRN OLAV: Diabetes er samlebetegnelsen på en gruppe sykdommer som har det til felles at blodsukkeret er forhøyet.
NILS: Bjørn Olav Åsvold er overlege og avdelingssjef ved Avdeling for Endokrinologi ved St. Olavs hospital og professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.
BJØRN OLAV: Normalt er det sånn at blodsukkeret, altså glukosenivået i blodet, er nøye regulert. Men i blant får vi dårligere evne til å regulere det og konsekvenser er at blodsukkeret blir forhøyet.
NILS: Sentralt for reguleringen av blodsukkeret, og derfor også utviklingen av diabetes, er hormonet insulin.
BJØRN OLAV: Insulin er et hormon som skilles ut fra bukspyttkjertelen og som skal hjelpe sukkeret – glukosen – fra blodbanen og inn i cellene der hvor man skal bruke sukkeret som energi.
NILS: Så hvis man ikke har nok insulin eller insulinet ikke virker godt nok, så blir det høyere nivå av sukker i blodet og man får diabetes.
BJØRN OLAV: I Norge er det drøyt 300 000 mennesker som har diabetes. Cirka 90 % av de som har diabetes har diabetes type 2. Og så er det flere andre diabetestyper. Den hyppigste av de andre typene er det vi kaller diabetes type 1.
NILS: Selv om begge sykdommene er diabetes, er årsakene til at man får type 1 og type 2 forskjellige.
BJØRN OLAV: Ved diabetes type 1 er det en autoimmun betennelse, altså en betennelsesprosess der immunsystemet vårt ødelegger de cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin. Det vil føre til at man trenger livslang behandling med insulin.
Diabetes type 2 skyldes dels at insulinet kroppen ikke får virke godt nok i de målorganene der insulin skal virke, som lever og musklene og fettvevet. Og dels at bukspyttkjertelen ikke klarer å produsere nok insulin.
NILS: Det at insulinet ikke virker godt nok kaller vi insulinresistens, og det er ofte en følge av fedme.
BJØRN OLAV: Så hvis man har insulinresistens så trenger kroppen å produsere mer insulin for å holde blodsukkeret normalt. Og hvis bukspyttkjertelen ikke klarer å øke insulinproduksjonen nok så stiger blodsukkeret og man får diabetes.
NILS: Selv om man kan få diabetes hele livet, er det en forskjell i når diabetes oppstår i de to typene.
BJØRN OLAV: Diabetes type 1 er en sykdom som oftest opptrer enten i barne- og ungdomsår, eller i tidlig voksenalder, men den kan oppstå hele livet.
Diabetes type 2 kan man også få hele livet, men de fleste er i godt voksen alder når sykdommen oppdages, med en gjennomsnittsalder ved diagnosetidspunkt på omtrent 60 år.
NILS: I løpet av de siste tjue årene har antallet mennesker som har fått en diabetesdiagnose blitt nærmest doblet. Og det er diabetes type 2 som står for det meste av denne økningen. Men hva er egentlig årsaken til at vi får diabetes type 2?
BJØRN OLAV: Det er flere årsaker som bidrar til diabetes type 2. Dels har årsaken med genene våre å gjøre, hvor en del av oss arver genvarianter som gjør at vi enten legger lett på oss eller at vi har en lavere evne til å produsere insulin. Men årsaken til diabetes type 2 har også med livsstilen å gjøre. Med kostholdet og fysisk aktivitet og ikke minst: vekta.
Så når forekomsten av diabetes type 2 har økt den senere tida har det å gjøre med endringer – hovedsakelig i livsstilen vår – og særlig økningen i fedme.
MUSIKKOVERGANG, 80-TALLSMUSIKK
RITA: Det hele startet rundt 1989 en gang hvor jeg merket at jeg var veldig sliten. Og jeg var lett irritert og jeg klarte ikke å gjøre så mye som jeg kunne gjøre før.
NILS: Rita Kumar bor i Trondheim og jobber på NTNU.
Slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet var en stressende tid i Rita sitt liv. Hun hadde flyttet til Norge noen år i forveien, og var i full gang med å etablere livet sitt i Trondheim. Hun var småbarnsforelder, aktiv i samfunnslivet, jobbet med egen karriere. Alt samtidig som hun gjorde ferdig doktorgraden sin.
RITA: Også ble det veldig lite fysisk aktivitet, for jeg hadde jo ikke tid for meg selv. Og når jeg var ferdig med dagligdagse aktiviteter så var det… da var du så sliten at du klarte ikke mer.
Jeg var en veldig tynn og spinkel type da jeg kom til Norge, og har vært tynn hele livet. Men jeg begynte å legge på meg veldig. Jeg gikk kraftig opp i vekt. Jeg gjorde alt jeg kunne for å redusere meg, men jeg gikk ikke ned i vekt.
Arbeidsdagene til Rita ble ofte 14 timer lange og hun kjente at kroppen ikke responderte på samme vis som før.
RITA: Ofte hadde jeg lyst til å sove rett etter middag, så følte jeg meg veldig søvnig. Stort sett var det sånn at når jeg egentlig hvilte meg ble jeg enda mer sliten av det, og det var liksom en gåte – hvorfor skjedde det? Jeg har jo hvilt meg, jeg har jo spist, så hvorfor skjer dette med kroppen min og meg – det klarte jeg ikke finne svar på.
NILS: Rita var i kontakt med legen sin og tok noen prøver på sykehuset, men fant ikke ut hva som feilet henne. Det var ikke før hun dro på besøk til familie i India at brikkene skulle begynne å falle på plass.
RITA: Når jeg kom dit oppdaget jeg flere i familien som hadde diabetes, blant annet søskenbarnene. Og så var jo det selvfølgelig sånn at faren min hadde dødd året før, og da hadde han hatt diabetes muligens i ti år, men vi vet ikke nøyaktig. Og det satte meg på de tankene at jeg burde undersøke det. Men jeg var bare førti år, så jeg hadde ikke tenkt i den retningen før.
NILS: Dette kunne være forklaringen på hvorfor Rita hadde vært så sliten den siste tida. Så når hun kom tilbake til Norge oppsøkte hun legen sin og ba om å bli testet for diabetes.
RITA: …så ble jeg sendt til St. Olav på en sånn glukosetest, og da blir det avslørt at det er diabetes 2.
Det kom som et sjokk, for jeg trodde ikke jeg kunne få det i en så ung alder. Men når jeg tenker tilbake så ser jeg jo at det kan ha vært sammenheng med at jeg var veldig stresset i den perioden. At det utløste. Men jeg tror nok også at det har vært genetikk i bildet.
NILS: På den tiden Rita oppdaget sin diabetes var det vanligst å stille diagnosen etter en glukosebelastningstest. Men de siste ti årene har en annen metode tatt over.
BJØRN OLAV: I våre dager stiller vi oftest diagnosen ved å måle en blodprøve som heter HBA1C. HBA1C er et mål på hvor mye sukker som er bundet til hemoglobinet i de røde blodcellene og gir en pekepinn på hvor høyt blodsukkeret har vært i gjennomsnitt de siste 1 til 3 månedene.
NILS: Men når man nå først har fått en diabetesdiagnose – hvordan skal man håndtere den?
BJØRN OLAV: Oftest så er det nok med livsstilstiltak for å holde blodsukkeret godt regulert. Sunt kosthold, økt fysisk aktivitet, og hvis man har overvekt eller fedme så er vektnedgang viktig.
Det er slik at hvis man får til en 5-10 % vektreduksjon, så kan det være nok til å holde blodsukkeret godt regulert.
Hvis vekta går ned så vil denne insulinresistensen bedres, og da kan det hende at kroppens egen insulin er nok til å holde blodsukkeret perfekt regulert.
NILS: Men så er det slik at etter en tid vil det for de fleste ikke lenger være nok med bare llivsstilstiltak, og man vil også trenge medikamentell behandling for å holde blodsukkeret normalt.
BJØRN OLAV: Sjukdommen vil gjerne utvikle seg over tid, f.eks. ved at evnen til å produsere ekstra insulin avtar etter hvert som man blir eldre. Og det er en grunn til at en del vil trenge medikamentell behandling på sikt, selv om livsstilstiltak var godt nok til å holde sykdommen regulert i tidlig fase av sykdommen.
Hos de fleste er det tilstrekkelig med tablettbehandling. Og det vi oftest velger som førstevalg er et medikament som heter metformin. Og så er det andre behandlingsformer vi kan legge til i tillegg til metformin hvis det trengs.
Noen av pasientene med diabetes type 2 vil også på sikt trenge behandling med insulin en eller flere ganger om dagen, slik som ved diabetes type 1.
NILS: I det siste har det også kommet mange nye medikamenter for å redusere blodsukkeret.
BJØRN OLAV: Og flere av de har andre gunstige effekter i tillegg. De har gunstig effekt på vekta, på blodtrykket og på risikoen for å utvikle hjertesykdom eller nyresykdom.
NILS: For Rita var det også aktuelt å bruke medisiner for å regulere blodsukkeret.
RITA: Det ble satt i gang medisinering med metformin og kosthold måtte legges om. Ellers så var det ikke noe medisin til å begynne med, men så kom det etter hvert det med blodtrykksmedisin. Jeg tror det kom innen ett år at jeg måtte ta blodtrykksmedisin.
BJØRN OLAV: I tillegg til medisiner for å regulere blodsukker, har vi lav terskel for å anbefale tablettbehandling som senker blodtrykket og kolesterolnivået for personer med diabetes type 2. Det gjør vi blant annet for å redusere risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.
NILS: For personer med diabetes har nemlig en økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Men ved langvarig diabetes kan man også utvikle andre senkomplikasjoner som følge av sykdommen.
BJØRN OLAV: Og det skyldes at enkelte organer er sårbare for å ta skade ved høyt sukkerinnhold over lang tid. Det gjelder særlig netthinnene i øynene, det gjelder nyrene og det gjelder nervene. Og skader i disse organene kan føre til svekket syn, til nyresvikt og til smerter og nedsatt nervefunksjon – særlig i føttene.
NILS: Over årenes løp har også Rita sin diabetes forverret seg.
RITA: Den har jo økt. Etter hvert har det vært stressende perioder, vanskelige perioder i livet, og da ser jeg at det går opp med en gang. Og det har jo noe å si til systemet i kroppen og det har gjort at jeg etter hvert har begynt å bruke kolesterolnedsettende og begynt å bruke insulin.
NILS: Rita er en engasjert dame som har vært aktiv i både familie-, arbeids- og samfunnslivet i Trondheim i mange tiår. Men å prestere på alle arenaer har også sin pris.
RITA: Du må ha en balanse, ser jeg – i ettertiden. At – ja, oppgavene er bra, men oppgavene kan du gjøre bare når du er frisk og det er en kombinasjon der, du må ta vare på deg selv. Det er jo ofte det du forstår sent i diabetes. I hvert fall har det vært sånn for meg. Du tror du kan begynne å ta medisin og så er alt bra igjen, men det gjør en del endringer i kroppen og en det skade. Det kan jo skade nyrene dine, hjertet. Og jeg har jo hatt utfordringer på hjertesiden også. Blodtrykket er ganske høyt og alt dette er jo egentlig en utvikling som ikke er bra for kroppen.
NILS: For Rita er det også et viktig poeng å inkludere familien og sine nærmeste i hva sykdommen innebærer.
RITA: At dine pårørende også er obs på det, for det merket jeg at det er ingen som ser det på deg, så de må være obs på det og ta hensyn til deg. Er du for eksempel handikappet på en annen måte, med et fysisk handikap, så er det mange som tar hensyn til det. Men det her er en sykdom som ingen ser på deg.
NILS: Og for de som har risiko for diabetes, så har Bjørn Olav noen råd.
BJØRN OLAV: Diabetes type 2 kan i mange tilfeller forebygges ved hjelp av intensive livsstilstiltak.
Det er vist at blant personer som er i risikosonen for å utvikle diabetes type 2, så kan risikoen reduseres med en 50-60 % på kort sikt og 30-40 % på lang sikt, kanskje over en 10-20 års periode, ved hjelp av intensive livsstilstiltak. Tiltakene innebærer kostholdstiltak, fysisk aktivitet og vektreduksjon dersom man har overvekt eller fedme.
NILS: Rita synes det er viktig å snakke om diabetes, sånn at hun kanskje kan hjelpe andre med å unngå å få det.
RITA: Det som jeg har gått gjennom – hvis jeg kunne reversert tiden så ville jeg jo ikke levd livet på den måten.
Selv om det er lett å si at man ikke skal stresse, så er det veldig viktig å si til seg selv at hvis du er frisk så kan du bedre enn det. Og hvis du skal holde deg frisk så må du ikke stresse. Og å ta hensyn til deg selv er veldig viktig.
Jeg ønsker at andre skal også ha kunnskap om det. Det her med matsammensetning er veldig viktig – spise masse grønnsak og fersk frukt og ikke bare fylle opp magen med karbohydrater..
Så jeg tenker at det å dele kunnskap med andre, det er en fordel og kanskje er det lettere for andre å forstå hvis man hører fra andre hvordan sykdommen har utvikla seg.
NILS: Du har hørt Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital, i samarbeid med NTNU.
Denne episoden ble produsert av meg: Nils Lian, Kirsten McDonagh og Elling Finnanger Snøfugl.
Marit Kvikne er vår ansvarlige redaktør.
En stor takk til Bjørn Olav og Rita som fortalte oss om diabetes.
Har du lyst til å gi oss tilbakemelding, eller kanskje du har tips til tema vi kan lage noe på? Send en e-post til diagnose alfakrøll stolav punktum n-o.
Abonner på Diagnose der du lytter til podkast, og følg St. Olavs hospital på Facebook og Instagram.
Vi høres.