Matallergi

HILDE: Når jeg kom inn til sykepleieren så så hun at jeg var veldig rødflammet hele meg. Øynene var røde, det rant fra nesen og jeg kjente at det begynte å snøre seg igjen nede i halsen. Og etter det gikk alt så fort at det… reaksjonen kom på et blunk.

NILS: For noen er det relativt harmløst, mens for andre kan det bli livsfarlig. Det er en tilstand hvor vi reagerer på noe som vi ikke klarer oss uten: nemlig mat. Men hvordan fungerer egentlig allergi mot mat og h​vorfor ser det ut til å bli mer og mer av det?

Jeg heter Nils Lian og i denne episoden av Diagnose skal vi snakke om matallergi.

ANDERS: Allergi er en type overfølsomhet der du får kroppslige reaksjoner på ting du vanligvis ikke skal reagere på. Ting som er ufarlig. Ved matallergi så er allergien rettet mot en bestanddel i maten.

NILS: Anders Tøndell er overlege på Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet – eller RAAO – ved St. Olavs hospital. Og jobber blant annet med å finne ut av hva folk er allergiske mot.

ANDERS: Når man har matallergi så reagerer man med en immunreaksjon mot komponenter i maten. Immunsystemet vil da generere en slags form for immunreaksjon og det kan gi de symptomene som er klassisk for allergi med hevelse i leppe, tunge, kløe på huden, elveblest. Av og til kan man få astmatiske reaksjoner med tung pust og piping i brystet og man kan også i verste fall få en alvorlig allergisk reaksjon med allergisjokk.

NILS: I prinsippet kan vi være allergiske mot det aller meste. Men det er noen ting som er vanligere å være allergisk mot enn andre.

ANDERS: Og det er en rekke inhalasjonsallergener som pollen, fra trepollen eller gresspollen. Man kan være allergisk mot husstøvmidd. Og man kan være allergisk mot pelsdyr som hund og katt eller andre pelsdyr. Noen kan også være allergisk mot ku eller hest.

NILS:  Når det gjelder matallergi så er det en del typer mat som hyppigere gir allergiske reaksjoner enn andre. Og det kan være litt forskjell på barn og voksne.

ANDERS: Hos barn ser man oftere allergi mot egg og melk, mens hos voksne ser man oftere allergi mot fisk og skalldyr og nøtter.

NILS: Det er vanskelig å vite hvor mange som har matallergi i Norge, for selv om det finnes flere studier på det, så er det stor variasjon i resultatene på disse studiene.

ANDERS: En gjetning vil være at rundt 5 % av barn i Norge har en form for matallergi. Studier har vist tall som både en del lavere og en del høyere enn det og litt avhengig av om man velger å studere det via selvrapportering fra foreldre eller om man gjør det via å teste barn med provokasjonstester for å se om de tester positivt mot de aktuelle matvarene. Det vil ofte tendere å være en mye høyere andel matallergi hvis man studerer det via selvrapportering fra foreldre.

NILS: Det er fremdeles flere ubesvarte spørsmål når det gjelder årsaker til at noen blir allergiske, men det er også flere ting vi har fått kunnskap om. Blant annet ser det ut som om dette er en tilstand som har en arvelig tendens.

ANDERS: Noen pasienter har foreldre og søsken som har matallergi og allergisykdom, og det er klart at det gir en økt hyppighet av matallergi om du også har folk i nær familie som har matallergi.

NILS: Det ser også ut som om atopisk eksem, eller barneeksem, er en risikofaktor for utvikling av matallergi.

ANDERS: Det er det som kalles den atopiske marsj. Som starter med at barnet utvikler barneeksem, og antageligvis er det en sånn årsakssammenheng mellom barneeksem – eller atopisk eksem – og utvikling av matallergi. Og der risikoen for utvikling av matallergi vil være høyere hvis man har atopisk eksem og særlig hvis det er dårlig behandlet eller ubehandlet da.

Kanskje har det noe å gjøre med at du eksponeres da for matvarer, som du vanligvis ville tolerert, gjennom huden – som er betent. Og at det er en setting hvor det er lettere for immunsystemet å generere en allergisk reaksjon.

NILS: Det som gjør at vi får allergi – nemlig allergener – er mikroskopiske partikler som kommer i kontakt med immunforsvaret vårt, ofte via slimhinnene.

ANDERS: På mikronivå kan man se for seg at det her allergenet treffer slimhinnen, det vil ofte være i nese eller i luftveiene. Og vi har jo immunceller som ligger på utsiden av slimhinnen, men også rett under slimhinnen. Det finnes immunceller som strekker små armer ut i miljøet i slimhinnen og henter prøver. Henter inn alt som vi puster inn og eksponeres for. Og da vil dette allergenet bli hentet inn, presentert for andre immunceller, og noen ganger fører det til en aktivering av immunceller.

NILS: Denne aktiveringen skjer ved at immunsystemet lager et antistoff som kalles IgE. Disse IgE-antistoffene kan vi finne hos immunceller både i blodårer, i slimhinner, tarmen og på huden.

ANDERS:  Så når man da treffer et sånt allergen som immunsystemet har definert som farlig, så kan man – ved et senere treff med det allergenet – så kan du få en til dels kraftig reaksjon mot det. Og da er det det at disse immuncellene som har slike såkalte IgE-antistoffer som kan gjenkjenne akkurat dét allergenet – de immuncellene vil da fyre avgårde alle de forskjellige substansene de har lagret i cellen sin, og kan skape en betennelsesreaksjon og av og til en kraftig, akutt allergisk, reaksjon.

(musikkovergang)

HILDE: Mitt første minne i forhold til matallergi, da var jeg fire år. Da var jeg bort på besøk og så hadde vedkommende tatt opp boller fra fryseren. Og så viste det seg at de bollene var penslet med egg.

NILS: Hilde er i slutten av 20-åra og bor i Trondheim. Hun tåler ikke egg, og det gjorde hun heller ikke da hun som fireåring åt egg og fikk en kraftig allergisk reaksjon som følge av det. På denne tiden hadde hun ennå ikke fått utlevert adrenalinsprøyte, som er akuttbehandlingen ved alvorlig allergisk reaksjon.

HILDE: Så da var det om å gjøre å komme seg raskest mulig til legevakten for å få medisin. Så når jeg kom frem dit var jeg helt blå i ansiktet og… men rakk akkurat å komme frem i tide.

NILS: En annen episode Hilde husker godt er fra hun var 12 år og skulle feire bursdagen sin.

HILDE: Mamma hadde laget egne muffins til meg. Med helt egne former så jeg skulle kjenne de igjen og alt. Men når vi skulle forsyne oss så… tenkte jeg ikke så langt så jeg tok av de andre muffinsene. Og de var det egg i. Og da hadde jeg EpiPen heldigvis da. En person holdt i meg, en satt sprøyta mens en ringte legevakta. Men det er sånne skrekkhistorier man husker på som det var i går, fordi det skjedde såpass fort.

NILS: Hilde har hatt allergier hele livet. Allerede 6 måneder gammel ble eggallergien påvist, samtidig med atopisk eksem. Så kom nøtteallergi fra hun var to år, og senere har det også kommet til blant annet cøliaki.

HILDE: I tillegg har jeg pollenallergi, bjørk og gress hovedsakelig, så det er mye kryssallergi i forhold til det.

NILS: Kryssallergi er at man får en allergisk reaksjon på noe man egentlig ikke er allergisk mot, men som – på mikroskopisk nivå – ligner på det du er allergisk mot.

ANDERS: Det enkleste eksempelet på kryssallergi er når man har en primær allergi mot bjørkepollen. 

Ved bjørkepollenallergi så har altså kroppen misforstått og tror at bjørkepollen er skummelt og har dannet såkalte IgE-antistoffer mot bjørkepollen.

Problemet er at det finnes også proteiner eller stoffer som ligner på bjørkepollen i andre matvarer fra planteriket. Typisk er hasselnøtt, men også andre frukter fra trær, for bjørkepollen er jo på en måte en slags frukt fra et tre. Og du kan tenke deg at det også – på et vis – ligner litt på ting som finnes i pære og eple og til dels også andre deler av planteriket sånn som rotfrukter og gulrot. Så ved kryssallergi vil du kunne oppleve en allergisk reaksjon på noe som ligner på bjørkepollen, men som ikke er bjørkepollen.

NILS: Matallergiene til Hilde gjør at hun må ta forholdsregler når hun skal spise, og særlig når hun skal spise et annet sted enn hjemme.

HILDE: Jeg må være veldig forsiktig når jeg spiser mat borte til folk, med tanke på utstyret som brukes til matlagingen. Jeg kan for eksempel ikke bruke samme stekepanne som det er stekt egg i fra før. Så da må jeg ha med meg eget utstyr hvis jeg skal spise borte. Og det er det samme med vaffeljern med tanke på egg og gluten. Så jeg spiser kun det jeg lager selv, eller det mamma lager.

Mamma har jo på en måte vært den som har fulgt meg opp og det jo hun jeg stoler på i forhold til mat. Så hvis hun lager noe så tør jeg spise av det, for hun vet hvor ikke det kan være.

NILS: Og når Hilde blir bedt bort på middag, enten til hverdag eller fest, blir det som regel sånn at hun tar med seg mat hun har laget selv.

Men der så ønsker jeg at maten min skal være noenlunde lik de andres mat, for jeg har følt litt på rare blikk i selskap der jeg kommer med egen tallerken, egen matboks og bestikk. Men det kan være noe jeg bare innbiller meg òg. Men samtidig kan disse blikkene – det kan være nysgjerrighet – at de lurer på hvorfor jeg har med meg egen mat.

NILS: Det å være allergisk mot flere ting og passe på at man ikke får i seg det, gjør at Hilde bruker mye energi og tankekraft på allergien.

HILDE: Dette har hatt en stor innvirkning på livet mitt og det skaper ganske mange begrensninger og redsel for meg. Engster meg mye rundt det. Går rundt med en redsel for reaksjon daglig omtrent, men dette har jeg fått jobbet litt med det siste året, det å bli litt tryggere rundt det.

NILS: Hilde hadde ikke hatt medisinsk oppfølging med allergien sin siden hun var 12 år. Men   nylig kom hun inn til ny utredning ved RAAO – Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet i Midt-Norge, for å finne ut mer av hvordan hun reagerer på forskjellige allergener. 

ANDERS: Utredning av allergi er egentlig en av de viktige tingene vi holder på med på allergisenteret, på RAAO. Og det som er viktig – synes jeg da – er å få klargjort for pasienten nøye - akkurat hva den pasienten er allergisk mot. Fordi det vet vi om disse allergiene, at en matallergi er rettet mot én ting, ikke mot de andre tingene som også finnes på samme tallerken. Hvis du er allergisk mot en type nøtt så er du for eksempel allergisk mot peanøtt, men ikke nødvendigvis mot hasselnøtt. Og du kan være allergisk mot fisk, da er det dessverre ofte sånn at man vil være allergisk mot andre typer fisk også, men det er ikke logisk at man da skal være allergisk mot reke eller blåskjell, selv om begge matvarer fins i havet.

Så vi må prøve å avgrense disse allergiene til å finne ut nøyaktig hva de handler om – hva er du allergisk mot? Og da er det lettere for pasienten å forholde seg til det.

NILS: I en utredning av allergi kan det være vanlig å ta en blodprøve, som undersøker om pasienten kan lage IgE-antistoffene mot et spesifikt allergen.

ANDERS: Og når man finner en sånn økt mengde IgE-antistoff for ekspempel mot peanøtter, hasselnøtter, soya, fisk eller reke, så vet vi at pasienten er sensibilisert. Pasienten har evnen til å lage denne her typen allergiantistoffer mot matvaren.

NILS: Men selv om det slår ut på testen, så trenger det faktisk ikke å bety at pasienten er allergisk mot den spesifikke matvaren.

ANDERS: Det er mange som har såkalte IgE-antistoffer mot matvarer, uten at det har noe med allergi å gjøre. Så allergi har man først hvis man også reagerer allergisk mot den matvaren. Det er veldig typisk at pasienter slår ut med de her IgE-antistoffene mot hvete, uten at de har noen form for hveteallergi.

NILS: En annen test i utredningen er såkalte prikktester hvor man prikker med mange forskjellige allergener i huden, for å se om den kommer en reaksjon. Men også her kan noen få en reaksjon på matvarer de ikke er allergiske mot.

ANDERS: Så det å få en positiv prikktest i huden det betyr heller ikke at du har allergi, men det betyr at du er sensibilisert. Det betyr ikke at du har allergi, men de fleste med allergi vil ha en slik positiv test mot den matvaren da.

HILDE: Når jeg ble utredet da jeg var mindre var det liksom – egg og nøtter – det var ikke forskjellige nøtter, i alle fall ikke som jeg hørte. Men nå så tar de ordentlig utredning på alle typene og sjekker, kan jeg tåle det eller ikke, så det synes jeg er fint at de sjekker grundigere.

NILS: Etter at Hilde var gjennom de første testene, blant annet blodprøver, fikk hun en liste med matvarer som hun kunne prøve å teste hjemme hos seg selv.

HILDE: Det var blant annet peanøtter, for det ga såpass lite utslag på blodprøvene, så det var greit at jeg testet det hjemme. Jeg var jo både nervøs og redd og alt, men det var sånn at jeg skulle starte forsiktig. Først skulle jeg ta bare en liten bit av nøtta og legge inn mot leppa, og så skulle jeg prøve det i – et kvarter tro. Og så skulle jeg ta en bit innom leppa som skulle ligge der litt.  Og så skulle jeg ta en bit og flytte rundt i munnen. Og så skulle jeg gradvis bygge opp da for å se at det gikk greit. Og det var kanskje noe av det skumleste jeg skulle teste hjem, for jeg har jo gått hele livet og tenkt at jeg ikke tåler nøtter. Men så gikk det faktisk bra det óg. Så det viser seg at jeg tåler peanøtter.

Jeg skal innrømme at jeg har ikke spist det siden jeg testet det da, for jeg synes ikke det var noe godt. Sikkert fordi det er litt rart også, plutselig sitte og spise det når man ikke har tålt det – eller ikke trodd at man har tålt det. Det letter jo litt da om det er peanøtter i noe som jeg kan spise.

NILS: Det å teste allergien ved å faktisk prøve matvaren kalles en provokasjonstest, og er regnet som den ultimate testen for å undersøke om noen er allergisk mot en matvare. Når sannsynligheten er at pasienten ikke er allergisk, kan denne testen gjøres hjemme, men når det er større usikkerhet gjøres denne typen tester på sykehuset med lege og sykepleier til stede.

ANDERS: Da får pasienten en mengde mat i gradvis opptrappende doser med dette allergenet. Det kan gjøres som en åpen test som vi ofte gjør. Da kan man få for eksempel. peanøtter fra bittesmå mengder, ca. tredoble dosen hvert 15-20 minutt, og så gjennom ca. 5-6 trinn kommer man opp i en akseptabel mengde. Og så overvåker vi pasienten underveis og registrerer alle symptomer og ser om pasienten tolererer det.

NILS: Etter hjemmetesten med peanøtter, skulle Hilde også på en slik provokasjonstest på sykehuset for å se om hun tålte cashewnøtter og valnøtter.

HILDE: Så var det på en måte delt inn i seks doser, så den første dosen var bare smuler. Så jeg tok den første dosen og kjente at det begynte å klø ganske fort, men det var vanskelig å vite om det var psykisk eller om det faktisk klør.

Tok andre dosen og klødde fortsatt.

Og etter den tredje dosen skulle jeg inn på pusteprøve. Og når jeg kom inn til sykepleieren så hun at jeg var rødflammet hele meg. Øynene var røde, det rant fra nesen, og… Så skulle jeg ta pusteprøve og kjente at jeg hadde ikke så mye å gi. Og kjente på en måte at det begynte å snøre seg igjen nede i halsen.

NILS: Hilde ble plassert i en stol og fikk litt medisin, men en stor allergisk reaksjon var allerede i gang.

HILDE: Plutselig fikk jeg blodtrykksfall så da kastet de stolen bak og … og etter det gikk alt så fort at, for reaksjonen kom på et blunk. Så da var det frem med EpiPen og fikk medisin intravenøst og en god del doser med astmamedisin.

Og den EpiPen-en satte jeg faktisk på meg selv… utrolig nok. Men jeg har kjent på det i ettertid at det var veldig greit å få kjent på det i voksen alder og samtidig være på en trygg plass da. For jeg har aldri satt den EpiPen-en på meg selv før, så det er jo greit å ha fått prøvd det også. Så det sier kanskje noe om hvor forsiktig jeg er også, når jeg ikke har hatt bruk for EpiPen-en siden jeg var 12 år.

HILDE: Når jeg hadde satt den EpiPen-en og etter hvert kom litt til meg selv så ble jeg på en måte bare liggende, og jeg lå og frøs og ristet i sikkert 1,5 time etterpå. Men det var sikkert fordi man hadde fått så mye adrenalin både gjennom pennen og reaksjonen da. Men etter den reaksjonen så fikk jeg jo skryt av både sykepleieren og legen på hvor flink jeg var til å beholde roen og at jeg tok det veldig fint. Det hadde jeg jo ikke trodd selv, men jeg gjorde faktisk det.

NILS: Det å ha en matallergi kan også by på utfordringer utover det rent fysiske. For noen barn og ungdommer kan redselen for en allergisk reaksjon gjøre at man begynner å unngå situasjoner. Situasjoner man ellers ville vært med på.

ANDERS: Barn med matallergi skal delta på de fleste områdene og ting sammen med sine medelever uten bekymring. Det er viktig å sørge for det.

Hvis du har hatt en alvorlig reaksjon på for eksempel peanøtter da, så er det nok en risiko for at du blir usikker og tror du kan få en slik reaksjon på nytt hvis du ikke er forsiktig. Og hos noen har det tendert til å få en alt for stor unngåelsesatferd. Kanskje mor og far har blitt skremt av helsevesenet, og barnet har blitt holdt unna aktiviteter av redsel for en reaksjon. Og det prøver vi å jobbe systematisk for å unngå eller for å motvirke da.

NILS: Allergi er komplisert, men også for det meste usynlig, noe som kan gi opphav til enkelte myter. For eksempel om nettopp peanøtter. Men Anders ønsker å komme disse mytene til livs:

ANDERS: Det er ikke farlig for en pasient med peanøttallergi å være i et rom der andre spiser peanøtter. For å skulle få en alvorlig reaksjon mot peanøtter så er du nødt til å spise det eller få det inn i munnhulen på et vis. Det er ikke nok å smøre peanøtter på huden for eksempel, det vil ikke gi en alvorlig reaksjon. Disse peanøttallergene de finnes ikke flyvende i luften, de faller til gulvet med en gang, og det vil være mikroskopiske mengder såklart, så det vil ikke være nok til å utløse en allergisk reaksjon.

NILS: For å vise dette gjennomfører RAAO provokasjonstester hvor pasienter med alvorlig peanøttallergi får sitte og holde en åpen pose peanøtter som de rister på.

ANDERS: Og så skal de sitte i 10 minutter med denne posen peanøtter på 30 centimeters avstand fra ansiktet, og bare erfare at det ikke gir noen alvorlige symptomer. Det fungerer helt fint. Ingen pasienter som vi kjenner til har fått noen alvorlig reaksjon på det.

Og det betyr jo at man ikke trenger å ha noen form for nøtteforbud på fly eller på skoler.

NILS: Grunnen til at mange tenker at peanøttstøv i luften er farlig for de med peanøttallergi, tror Anders har sammenheng med at peanøtter har en tydelig lukt.

ANDERS: Luktstoffer i luften er ofte flyktige små molekyler som svever i luften, men som ikke er i stand til å gi en allergisk reaksjon. Så du kan godt lukte sterke lukter av peanøtt i et lokale, uten at det fins et eneste allergen i den lufta.

NILS: Men denne typen logikk kan ikke brukes på all type matallergi.

ANDERS: Man vet at personer som har fiskeallergi kan reagere allergisk hvis det stekes eller kokes fisk i et lokale. Det er imidlertid ikke en sånn akutt, alvorlig allergisk reaksjon, men det vil være knyttet til astma. En astmatisk reaksjon, for da får du eksponering via slimhinner i luftveiene og kan få nese/bihule-symptomer, øyesymptomer og kanskje astma. Men du får ikke et allergisjokk av å inhalere fiskedamp.

NILS: I løpet av de siste femti årene har det vært en klar økning i både allergi generelt og matallergi spesielt. Det har vært mye forskning på hvorfor det er sånn, og selv om det ikke har kommet ett klart svar, finnes det noen forklaringer. 

ANDERS: Man tror at det henger sammen med endringer i livsstil, og kanskje gjennom eksponeringer vi har nå som vi ikke tidligere har hatt. Og det har vært mye oppmerksomhet på mikrobefloraen rundt oss. Mikrobiomet. Mangfoldet av enormt mange forskjellige arter av mikroorganismer som finnes på huden og i slimhinnene våre og i miljøet rundt oss. Og man tenker at mikrobemangfoldet på et vis beskytter mot utviklingen av allergi.

I naturtilstanden til mennesket, som vi har levd i i hundretusener av år, så kan man tenke seg at det har vært et annet mangfold, og kanskje andre typer mikroorganismer, parasitter, ting som på et vis trener immunsystemet vårt til å reagere riktig. Og når dette mangfoldet av mikroorganismer faller bort kan det tenkes at det er litt av grunnlaget for ugunstige immunresponser, slik som ved matallergi.

NILS: I og med at andelen mennesker med matallergi øker, så er det ekstra viktig å prøve å finne svar på hvordan vi skal snu denne kurven. Og det finnes en god del forskningsaktivitet på matallergi.

ANDERS: Og det er jo klart for dette er viktige sykdommer som angår veldig mange. Spesielt barn og ungdom da. Og det er jo noen mål med forskningen her. Det ene er å kunne behandle matallergien når den har oppstått. Det er jo særlig knyttet til studier på allergivaksinasjon med mat, sånn som vi vet vi gir allergivaksinasjon mot bjørkepollen og gresspollen og midd. Og det fungerer jo hos en del personer veldig bra. 

Vi har ikke helt klart å få det til å fungere like godt med matallergi, men det finnes mye studier på det og prinsippet er vel ca. at man tar en form for tablett daglig da, som i praksis inneholder en liten dose av allergenet. Som da skal trene immunsystemet vårt til å etter hvert bli tolerant mot allergenet. Igjen. Den naturtilstanden, nemlig toleranse, som er det vi ønsker å ha da.

NILS: Men det finnes også en del forskning på det å forebygge utvikling av allergi, fordi matallergi er noe som oppstår tidlig, gjerne før man er ett år.

ANDERS: Så finnes det studier som har vist glimrende effekt av tidlig introduksjon av mat med innhold av allergener for å forebygge utviklingen av allergi på risikopasienter. Pasienter med alvorlig eller med uttalt barneeksem. Det finnes en studie fra Storbritannia som demonstrerer en glimrende effekt av tidlig introduksjon av mat med innhold av peanøtter fra 4 måneders alder på barn, som hadde glimrende effekt med tanke på det å eliminere peanøttallergi på denne typen pasienter.

Så finnes det senere studier som viser lignende, på andre matvarer også, sånn som egg og melk og hvete. Her er svarene ennå ikke entydige, og vi vet ikke alt om dette, men pendelen peker litt i retning av at man tror at tidlig intervensjon i riktig setting, riktig allergen, riktig pasientpopulasjon – kanskje kan forebygge matallergi.

NILS: For Hilde sin del har testene på RAAO påvist allergier hun har, men også åpnet opp mulighetene hennes for å spise mat hun tidligere har holdt seg unna.

HILDE: Jeg har jo cøliaki og i mange av glutenfriproduktene er det lupin. Og det er ting som ligger i nøttefamilien, så det har jeg ikke turt å spise.  Blant annet kikerter, det skulle jeg teste etter første utredning. Så nå spiser jeg ting med kikerter og lupin og soyabønner og… ting som kan inneholde spor av nøtter. Som for eksempel Stratos. Jeg har kun tålt Kinder Maxi hele mitt liv, det var det eneste det ikke sto “Inneholdet spor av nøtter” på. Så… nå kan jeg spise både Stratos og Melkesjokolade og ting jeg ikke er vant med.

Hvis jeg tenker på det siste året siden jeg begynte hos RAAO så har jeg åpnet mye allerede. At jeg kan tørre å spise mer og tåler mer enn jeg kanskje tror selv også. Og det har vært veldig lærerikt, en sånn utredning er veldig lærerik. Sånn som sist så fant vi ut at peanøtter er egentlig ikke en nøtt. Det blir omtalt som en nøtt, men er egentlig en belgfrukt. Faktisk.

ANDERS: Jeg synes det er en kjempefin pasientgruppe å jobbe med fordi det er folk i alle aldre. En akutt allergisk reaksjon kan av og til være veldig skremmende, og å gi disse pasientene gode råd om hvordan håndtere og mestre det har vi inntrykk av at har stor betydning for pasientene.

Og så er det folk som man kan gi fornuftige råd til og du kan avklare ting som de har vært bekymret for. Særlig artig er det jo når folk har vært veldig bekymret for noe over mange år, men som da ikke lenger er bekymret. Og det er jo folk som gjenintroduserer eller begynner å spise en matvare som de faktisk har hatt veldig lyst til å spise, men ikke kunnet spise eller turte å spise i mange år.

HILDE: Så jeg kjenner at jeg er veldig glad for at jeg har kommet inn på RAAO, fått startet utredning, da det åpner mange nye muligheter for meg. Både i forhold til hva jeg kan spise, men også at jeg har fått timer til psykolog der. Som har hjulpet meg å håndtere den redselen i forhold til ting. Lærte jeg forskjellige ting som jeg kunne ta i bruk da, når jeg får de tankene: enn om det skjer og… Og så har Anders lært meg at det er ikke farlig om det bare klør litt. For det har jeg også tenkt at - når jeg begynner å klø så får jeg en sånn alvorlig reaksjon. Men han sier at det er ikke farlig om det bare klør og stopper der. Så det trenger ikke alltid ende i en kraftig allergisk reaksjon. Så den setningen til Anders har jeg i hodet – bakhodet.

NILS: Du har hørt Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital, i samarbeid med NTNU.

Denne episoden ble produsert av meg, Nils Lian, Elling Finnanger Snøfugl og Kirsten McDonagh.

Marit Kvikne er vår ansvarlige redaktør.

En stor takk til Anders og Hilde som fortalte oss om matallergi.

Har du lyst til å gi oss tilbakemelding, eller kanskje du har tips til tema vi kan lage noe på? Send en e-post til diagnose alfakrøll stolav punktum n-o.

Abonner på Diagnose der du lytter til podkast, og følg St. Olavs hospital på Facebook og Instagram.

Vi høres.

​