Vil du lære mer?
Lytt til flere episoder og lær mer om alt fra hjerteinfarkt til ALS, Alzheimer, migrene, ADHD og andre helseutfordringer.
Episode 45:
Tinnitus
Hvorfor plages noen med piping eller susing inne i hodet når lyden ikke kommer utenfra? Og er det noe å gjøre med det?
De aller fleste av oss kan registrere en eller annen lyd inne i hodet vårt når det er helt stille og vi virkelig hører etter. Men hos noen oppleves lyden så høy og plagsom at det nesten ikke er til å holde ut. Hva skyldes det egentlig, og finnes det noen effektiv behandling for tinnitus?
I denne episoden har vi med oss Haakon Arnesen, overlege på Høresentralen ved Avdeling for øre-nese-hals på St. Olavs hospital og lektor på Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap på NTNU, for å fortelle om lidelsen.
I tillegg får du høre Tove Kristin Strømsvågs (62) dramatiske historie om hvordan hun fikk tinnitus, og hvordan det er å leve med det.
ELLING: Du lytter til Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital.
TOVE: Plutselig så bare… hører jeg lyden. Så sier jeg “hører du lyden?”. “Det er ikke noen lyd her”, sier han. “Jo, det er en lyd her”, sier jeg. Da hadde jeg fått tinnitus. Og den er der 24 timer i døgnet.
ELLING: Felles for de aller fleste av oss er at vi kan registrere en eller annen lyd inne i hodet vårt når det er helt stille og vi virkelig hører etter, en liten piping eller et sus. Men hos noen oppleves lyden så høy og plagsom at det nesten ikke er til å holde ut. Hva skyldes det egentlig, og er det noe å gjøre med det? Jeg heter Elling Finnanger Snøfugl, og denne episoden av Diagnose handler om tinnitus.
HAAKON: Tinnitus kan defineres som en lydopplevelse som personen opplever uten at det er en lyd utenfra som er årsak til den lyden man opplever. Og tinnitus kan fremstå med et utall av forskjellige lyder, eller det som vi vil kalle ulyder. For eksempel susing, piping og ringing, som de kanskje tre vanligste.
ELLING: Haakon Arnesen er overlege på Høresentralen ved Aavdeling for øre-nese-hals på St. Olavs hospital og lektor på Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap på NTNU. Han er en av Norges ledende behandlere for tinnitus, som er en relativt vanlig lidelse i Norge.
HAAKON: Når man ser på befolkningsstudier i Norge og andre land, kan man litt forenklet lage en hovedkonklusjon på at ca. én prosent av befolkningen har betydelige plager av tinnitus, og omtrent ti prosent av befolkningen har plager av tinnitus innimellom - eller litt hyppigere enn det.
ELLING: Tinnitus er ikke en sykdom i seg selv. Det er det vi kaller en symptomdiagnose
HAAKON: Med symptomdiagnose menes at det er symptomet, for eksempel tinnitus, som beskriver diagnosen.
ELLING: Det er vanlig å skille mellom det vi kaller subjektiv og objektiv tinnitus, hvor den subjektive er den klart vanligste typen.
HAAKON: Det vi kaller en subjektiv idiopatisk tinnitus, det betyr at det er en lyd som ikke kan høres av andre mennesker. Det er den subjektive delen. Og idiopatisk betyr “uten kjent årsak”.
ELLING: Objektiv tinnitus er en mer sjelden variant, og er den eneste som i noen tilfeller kan høres av andre. For eksempel så kan blodstrømmen høres som en pulssynkron susing i øret. I tillegg kan også spasmer i noen små muskler som åpner øretrompeten gi lyd.
HAAKON: Og da kan faktisk den lyden høres av andre, for eksempel som en klikkelyd i øret til personen som har den.
ELLING: I hvilken grad man har en tinnituslyd som plager eller ikke plager vil være veldig varierende. Det er kanskje ikke alle som legger merke til det, men det å ha en tinnituslyd i øret er faktisk veldig vanlig. Haakon Arnesen viser til en kjent studie fra 50-tallet som godt beskriver akkurat dette.
HAAKON: Da var det 80 personer som én og én ble satt inn i et ekkofritt rom, altså der hvor det ikke går noen lydsignaler. Og så fikk de beskjed om å si fra om de hørte en lyd i øret. Og da oppga 75 av disse 80, altså 94 prosent, at de hørte en ulyd, eller en lyd, i øret. Og disse hadde ingen kjent tinnitus fra før. Og konklusjonen på den studien er jo at svak tinnitus er normalt når det er helt stille i rommet.
ELLING: For å skjønne mekanismen bak dette, er det viktig å forstå hvordan hørselen er bygd opp, altså hvordan vi hører. Det starter med en lyd utenfra, eller rettere sagt - lydbølger som så går gjennom øregangen vår, og som gjør at trommehinnen og tre bein i mellomøret begynner å vibrere. Lydbølgene går så videre inn til en væske i det indre øret, som stimulerer hørselscellene våre til bevegelse.
HAAKON: Og når de beveger seg nok, så er det noen flimmerhår som bøyes. Og ved den avbøyningen, når den er kraftig nok, så sendes et nervesignal opp gjennom hørselsnerven, som oppleves i hørselssenteret i hjernen som en lyd.
ELLING: Hårcellene har også en egenaktivitet som gjør at de sender ut nervesignaler i form av ulyd, også når det ikke er noen lyd utenfra.
HAAKON: Og for at vi ikke skal høre denne egenaktiviteten, har vi noen dempende nervesignaler, som vi kan kalle lydfilter, hvor også andre deler av hjernen har betydning. Og når dette lydfilteret fungerer, så bremser det denne egenaktiviteten fra hårcellene, slik at vi ikke hører det som en ulyd.
ELLING: Det som skjedde med menneskene i studien fra 50-tallet, var at når det var helt stille og de fikk beskjed om å lytte godt etter, så klarte de til en viss grad å dra bort dette lydfilteret slik at egenaktiviteten fra hårcellene ble mer tydelig.
Men det kan også være andre grunner til at dette lydfilteret svekkes og den indre lydaktiviteten åpenbarer seg. Og en av de viktigste årsakene, er stress.
HAAKON: Mekanismen bak at stress kan gi tinnitus, det er knyttet til hørselssystemet. Vi vet at stress gjør at lydfilteret fungerer dårligere. Det skyldes ikke minst at det limbiske system i hjernen, som har med følelser å gjøre, er en viktig del i dette lydfilteret.
ELLING: I tillegg til stress, så er skader i hørselssystemet, for eksempel som følge av støy eller en infeksjon i øret, en av hovedgrunnene til at folk får tinnitus. Og da er det hørselsceller i sneglehuset, som er en del av det indre øret, som har blitt skadet.
HAAKON: Det gis da en tilbakemelding til cellene i såkalte feedbacksystem om at nå må dere sende inn mer lyd. Men de cellene som skulle sende inn mer lyd, de er skadet, og da blir det naboceller som sender inn den lyden eller de nervesignalene, da. Og så kommer det inn som en ulyd i stedet.
ELLING: Hvor store plager man får av tinnitus kan påvirkes av situasjonen den oppstår i. For eksempel kan den følelsesmessig tilstanden man er i der og da, og hvordan man forholder seg til lyden, ha betydning. Hvis man har vært gjennom et traume, for eksempel en alvorlig ulykke, kan stresset det medfører gi en ekstra effekt og økt risiko.
HAAKON: Da får du både stresset der og da, som faktisk kan fremkalle en tinnitus, men også at de er mer sårbare og at de da vil fokusere på den tinnituslyden. Og da setter den seg fast - det snakker vi ofte om.
ELLING: For det er faktisk sånn at jo mer du fokuserer på tinnituslyden, jo verre blir den. Og dersom du særlig i starten gir den mye oppmerksomhet, så er sjansen større for at du på sikt ikke blir kvitt den.
HAAKON: Man kan se for seg at man går på en sti langs hørselsnerven. Hver gang du går på stien, så representerer det at du lytter til tinnitusen, og jo mer du lytter til den, jo bredere blir stien. Og da er målet å ikke bruke den stien. La den gro igjen og ikke lytt til tinnitusen.
(MUSIKKBRO)
TOVE: Den lyden jeg har, det er faktisk prøvebildet på NRK, for den som kjenner til det. Og det er et sånt sus. Ja, det er vanskelig å forklare. Og den er der 24 timer i døgnet. Så det er aldri stilt.
ELLING: Tove Kristin Strømsvåg er 62 år gammel og kommer opprinnelig fra Straumsnes i Tingvoll kommune. De siste 30 årene har hun bodd i Trondheim, der hun i dag lever et svært aktivt liv. Hun jobber blant annet ved en frivilligsentral, hun er turleder i turistforeninga og har en stor familie rundt seg. I tillegg sitter hun som styremedlem i Hørselshemmedes landsforbund i Trondheim. Men det var ikke gitt at det skulle bli sånn. For 12 år siden skjedde det nemlig noe dramatisk som skulle snu livet på hodet.
TOVE: Den 10. februar i 2011, da jobbet jeg i hjemmetjenesten i en sone i Trondheim kommune og skulle hjem til en dame.
ELLING: Tove har slitt med sterkt nedsatt hørsel hele livet på grunn av en arvelig tilstand, og fikk sitt første høreapparat allerede som 6-7-åring. Med årene har også hørselen blitt dårligere. Hun hadde på seg høreapparat også denne dagen, men fikk ikke med seg brannvarslingsanlegget som ulte da hun ankom huset.
TOVE: Jeg hørte ikke noen brannvarsler da jeg sto utenfor huset, derfor låste vi opp døra og åpnet den. Og da hørte jeg brannvarsleren der inne. Da jeg sto ute i gangen så jeg inn på stua. Jeg så en svart stripe over hele stuetaket og tenkte det var litt merkelig. Jeg hadde med meg en sykepleierstudent. Hun hadde kjent hvor varmt det var der inne, men det kjente ikke jeg.
ELLING: Sykepleierstudenten løper ut og slår alarm, men Tove fortsetter inn i huset for å se etter pasienten.
TOVE: Hun brukte å sitte inne i stua i en stol, men der satt hun ikke. Og litt bortenfor var det en sofa, og opp fra den sofaen så brant det. Det var ikke så mye ennå, men det gikk litt oppover veggen.
ELLING: Hun går videre inn gjennom spisestua og kommer til slutt inn til kjøkkenet. Der ser hun pasienten. Hun står og lager lunsj, og har ikke fått med seg noe av det som er i ferd med å skje rundt henne.
TOVE: Hun hørte enda dårligere enn meg. Hun hørte ikke brannvarsleren i huset sitt. Så jeg gikk bort henne og sa “det brenner hos deg, så vi må ut!”. Jeg tror kanskje ikke hun oppfatta det helt, for det gikk sikkert kjempefort, selv om jeg synes det gikk sakte. Jeg tok henne i arma og gikk mot badet for å komme ut der jeg kom inn.
ELLING: I det hun har kommet seg midt inn på badet og ser foran seg, så stivner hun til. Hele gangen, der hun skulle komme seg ut, sto nå i full fyr.
TOVE: Da kjentes det ut som jeg satt fast i gulvet. Jeg klarte ikke bevege meg. Da begynte det å komme små eksplosjoner. Det klirret i glass. I samme øyeblikk tenkte jeg at “nå dør vi”. Og idet jeg tenkte den tanken gikk mine seks barn forbi meg i hodet. Jeg sa til meg selv: "Nei, Tove, du skal ikke dø, du skal komme deg ut herfra”. Så jeg bråsnudde dama, og selv om jeg syntes at dette gikk veldig sakte, så måtte det ha gått fort, for hun så ikke at det brant, hun. Jeg snudde henne og gikk tilbake på kjøkkenet, og da jeg så tilbake på spisestua så var det full fyr også der. Jeg så videre opp mot kjøkkenvinduet og kjøkkenbenken og tenkte at jeg klarer å komme meg opp og ut der, men jeg får ikke med meg henne.
ELLING: Tove prøver desperat å finne en vei ut, hun kikker rundt seg i leting etter en løsning. Så oppdager hun en dør.
TOVE: Så tenkte jeg at hvis jeg er heldig nå, så går den døra der ut. Jeg gikk bort til døra. Den var låst med en smekklås, kanskje en nøkkel, jeg husker ikke helt hva, også var den låst med en sikkerhetslenke. Da jeg skulle av med lenka så skalv jeg sånn at jeg brukte litt tid på å få den av. Men jeg fikk den av til slutt. Jeg åpna døra og så heldigvis at den gikk ut. Bak meg så eksploderte det enda mer. Jeg sendte henne ut først, gikk etter og slengte igjen døra bak meg. Da eksploderte alle vinduene fra andre etasje, som kom haglende ned over oss.
TOVE: Men - kvelden kom, natta kom, jeg fikk ikke sove. Den gangen bodde vi i tolvte etasje. Jeg gikk ut for å sjekke og spurte samboeren min om han tror brannstigen kommer helt hit opp. Han betrygget meg med at det kommer den til å gjøre. Det var veldig sånn. Og så plutselig hører jeg lyden. “Hører du lyden?”, spør jeg. “Det er ingen lyd”, svarer han. “Jo, det er en lyd her”, sier jeg. Men det var ingen lyd. Han hørte godt. Det var da jeg fikk tinnitus.
ELLING: Det skulle vise seg at påkjenningen Tove hadde vært gjennom, med høyt stress i en farlig situasjon, skulle få større konsekvenser enn hun så for seg helt i starten.
For når det gjelder tinnitus, så er det ikke nødvendigvis sånn at man merker med en gang at man har en plage. Det varierer en del hvor fort det oppstår.
HAAKON: Tinnitus kan oppstå brått, ved for eksempel en støyskade eller plutselig hørselstap - såkalt “sudden deafness”. Da kan det komme på sekunder eller minutter. Etter en konsert tar det gjerne litt tid. Da må du ofte ha vært på konserten en stund, også når du går ut derfra så hører du at det suser litt eller at du hører litt dårligere… Da har det oppstått på noen timer. Ved en forkjølelse eller en ørebetennelse så tar det ofte noen dager som det har tatt før den kom. Ved stress spørs det hvor lenge stresset har gått over tid, og da vil den ofte komme litt gradvis. Da kan det være uker og måneder. Så de forskjellige bakenforliggende årsakene vil ha betydning for hvor raskt tinnitusen kommer.
ELLING: I tillegg til lyden i seg selv, og plagen man har av denne, vil tinnitus ofte også gi en del tilleggsplager som kan gå ut over fungeringen i hverdagen.
HAAKON: Det som jo er det verste, det er hvis man får søvnproblemer. Hvis lyden tar veldig mye oppmerksomhet kan man forestille at det er vanskelig å sove når det er helt stille. Så det er hovedtilleggsplagen. I tillegg er det ganske vanlig med konsentrasjonsproblemer. Og hvis man sover dårlig og konsentrerer seg dårlig, så blir man fort trett og sliten. Hvis man er trett og sliten og har de andre symptomene, så glemmer man gjerne - man blir glemsk. Man blir ofte også anspent og får muskelsmerter. Hvis man har disse plagene har man ofte nok med seg, så det er lett å isolere seg sosialt og ikke orke å treffe folk.
TOVE: Hele det første året i 2011 var ganske tøft og tungt. Jeg fikk også posttraumatisk stresslidelse, PTSD, i tillegg til tinnitus. Så jeg var veldig redd, jeg tok aldri buss, var ikke på butikken. Jeg gjorde ikke slike ting. Det var skikkelig vanskelig. I hele 2011 tror jeg at jeg sov mellom to og fire timer om natta.
ELLING: På grunn av dette klarte ikke Tove å komme seg tilbake til jobben i hjemmetjenesten, men hun fikk god hjelp av bedriftslegen til å komme seg inn til behandling. I et jobbrettet tilbud som heter raskere tilbake fikk hun gjennom flere år med trening og samtaler med psykolog, til slutt bedre kontroll på den posttraumatiske stresslidelsen. Det var også i denne perioden hun virkelig fikk opp øynene for det å gå på tur, noe som skulle få enda større betydning på et senere tidspunkt.
Men etter de første årene var tinnitusen fortsatt sterk. Hun trengte mer spesialisert oppfølging, og det var da hun ble henvist til øre-nese-hals-avdelingen på St. Olavs hospital.
HAAKON: Når pasienter henvises til St. Olavs hospital med tinnitus, så blir de først innkalt til et heldags informasjonskurs om tinnitus. Når kurset er ferdig kan de velge seg individuell oppfølging, og det vil fortrinnsvis være enten hos audiograf som tar høreprøve, gjerne ser i ørene og kanskje starter opp med tekniske hjelpemidler, som høreapparat, for eksempel. Ellers ender de i tillegg opp hos en lege som gjør en grundigere undersøkelse av øret, og som har en litt grundigere samtale.
ELLING: Det finnes ikke noen kjent kur for tinnitus, men det er en rekke ulike tiltak som kan settes inn for å behandle tilstanden - og å lære folk å leve bedre med den.
HAAKON: Når det gjelder behandling av tinnitus, så er jo det enekleste rådet å unngå stillhet og ha litt lyd rundt seg. Det er en del som har tinnitus som også plages med lydoverfølsomhet, og da vil lyd rundt kunne øke tinnitusen. Så da må man være litt mer forsiktig, men hvis man har tinnitus og ikke øydoverfølsomhet, så er det å unngå stillhet nummer én i behandlinga, faktisk, for å dempe den tinnituslyden. Utover det så er rådgivning, slik vi gjør i kurset vårt, viktig. Så kan det også være aktuelt med hjelpemidler. Og da snakker vi om høreapparat, eller en såkalt lydgenerator som gir en hvit støy som også kan kombineres med høreapparat, for å unngå stillheten. Så kan det også være aktuelt med det vi kaller en lydpute, der du har en høyttaler under puta hvor du kan koble til ulike naturlyder, for eksempel. Og det er rett og slett for å få opp bakgrunnslyden på natta så du får sove.
ELLING: Ei sånn lydpute benyttet også Tove seg av. Hun leta en del før hun fant ut hvilken lyd som fungerte best på hennes tinnitus - men til slutt landet hun på gregoriansk folkemusikk.
TOVE: Det er så monotont. Det hjelper på nattesøvnen også. Når jeg hører på den blir jeg veldig tung i hodet og sovner til slutt. Så gregoriansk folkemusikk tar jeg fram som en anbefaling.
ELLING: Det som omtales her, er relativt enkle tiltak som har god effekt for mange. Men de pasientene som plages mye, kan ha behov for sterkere virkemidler.
HAAKON: Den typen behandling hvor studiene viser sikrest effekt, er det vi kaller kognitiv atferdsterapi. Og da jobber man med tankene for å glemme bort tinnituslyden, for å si det litt enkelt. Og i det ligger også avspenning, det å jobbe med å ta ned stressnivå. Og det kan man forsåvidt også gjøre uten kognitiv atferdsterapi, men det å jobbe med tankene og spenningsnivå, da begynner vi å snakke om noe som er litt mer krevende, da.
ELLING: For Tove skulle nettopp kognitiv atferdsterapi vise seg å bli en åpenbaring. Hun kom seg nemlig etterhvert inn på et kurs som Haakon Arnesen hadde starta, der de jobbet sammen i ei gruppe, en gang i uka over litt lengre tid.
TOVE: Og da kom det en psykolog og snakket om kognitiv terapi. Så tenkte jeg “er det så enkelt?”. Har jeg gått så mange turer i skog og mark og ikke flyttet fokus? Og det hadde jeg faktisk ikke. Sånn som det var før så gikk jeg raskt fra A til B og så ikke eller hørte ikke noe rundt meg. Jeg gikk mest og var konsentrert om denne lyden.
ELLING: Etter å ha vært på kurs bestemte hun seg raskt for å prøve ut teorien i praksis. Hun tok med seg ei venninne ut i marka og startet å lytte etter lyder.
TOVE: Og så sa jeg til henne jeg gikk sammen med: “Hvilken lyd var det der?”. “Det er gjøken, har du aldri hørt den før?”. “Nei, det er første gangen jeg hører den nå”, sa jeg. Så da startet jeg på hver tur å prøve å flytte fokus. Etter hvert merket jeg at tinnitusen var der, men det var ikke den som bestemte. Den fikk ikke noe oppmerksomhet. Jeg tok inn andre lydene og hørte på dem. Så det ble veldig positivt. Skuldrene ble senka. Det hadde så mye å si for hele helsa.
ELLING: Etter den dramatiske brannen og i behandlinga etterpå, tok turene i naturen en stadig større plass i livet til Tove. Det ble hennes terapirom, og hun satte seg stadig nye mål. Det første store målet var å gå Norge på tvers. Det skulle vise seg å ikke bli et problem.
TOVE: Det som var så bra med den turen, var at jeg fikk så fine motlyder mot tinnitusen. Jeg fikk ryggsekk-knirking og skvulping av sko. Så nå har jeg gått Norge på tvers tre ganger.
ELLING: Dette ga mersmak. Og Tove bestemte seg nå for å ta kurs for å bli sommerturleder i turistforeninga. Men for å bli sertifisert, måtte hun gjennom noen tøffe turer som utfordret henne i den situasjonen hun var i.
TOVE: Da kjente jeg at innimellom så økte tinnitusen. Men samtidig er det så positivt og artig, at det ikke er det jeg tenker på. Du blir sliten på en god måte og sovner godt om kvelden.
ELLING: Det Tove Kristin Strømsvåg gjorde da reddet et annet menneske under brannen i 2011, har blitt lagt merke til. Hun har senere mottatt flere priser, der den mest høythengende er bronsemedaljen fra Carnegies heltefond. Hun har også brukt sine erfaringer med tinnitus for å hjelpe andre i samme situasjon, blant annet gjennom å holde foredrag på kursene på St. Olav. Og hun er klar på at selv om det er naturen og turene som har hjulpet henne, så er det mange andre aktiviteter også som kan hjelpe for å flytte fokus. Det må være lystbetont.
TOVE: Det sier jeg når jeg går fra kursene her også, at de skal finne noe de liker å holde på med selv: “Finn noe som er positivt for deg”. Det var en gang en godt voksen mann som kom bort til meg og sa at han plagdes veldig med tinnitus. Da spurte jeg om det var noe han likte å holde på med. “Ja, jeg liker å være ute i båt”, sa han. “Men da drar du ut i båt da, også prøver du å flytte fokus”. “Men det går ikke an”, sa han. “Joda, det går an, hvis du prøver”.
(OUTRO)
ELLING: Du har hørt Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital, i samarbeid med NTNU. Denne episoden ble produsert av meg, Elling Finnanger Snøfugl, Nils Lian og Kirsten McDonagh. Marit Kvikne er vår ansvarlige redaktør.
Tusen takk til Haakon Arnesen, og ikke minst til Tove Kristin Strømsvåg som delte sin historie om å leve med tinnitus.
Har du lyst til å gi oss tilbakemelding, eller kanskje du har tips til tema vi kan lage noe på? Send en e-post til diagnose alfakrøll stolav punktum n-o.
Abonner på Diagnose der du lytter til podkast, og følg St. Olavs hospital på Facebook og Instagram.
Vi høres.
Sist oppdatert 05.03.2024