Avdeling for medisinsk mikrobiologi
Avdelingen er en av landets største avdelinger for medisinsk mikrobiologi og har særlig kompetanse innen molekylærbiologisk diagnostikk av smittsomme agens. Den er nasjonal referanselaboratorium for meticillin resistente Staphylococcus aureus (MRSA), gruppe B streptokokker (GBS), Francisella tularensis og adenovirus. Avdelingen har også Helseregion Midt-Norges største produsent av reagenser og mikrobiologiske dyrkningsmedier. Avdelingssjef er Inger Johanne Haugen.
Avdelingen er akkreditert i henhold til NS-EN ISO 15189. Akkrediteringen omfatter M16 Medisinsk mikrobiologi (M1610 Bakteriologi, M1640 Virologi, M1650 Parasittologi, M1660 Infeksjonsimmunologi).
Oversikten over akkrediteringsomfang er gjeldende fra dato angitt i dokumentet. For historiske akkredisteringsomfang, vennligst kontakt avdelingen, e-post mikrobiologi@stolav.no.
Nye S-I-R kategorier
Hvorfor kan førstehåndsmidler besvart som I være bedre terapivalg enn andrehåndsmidler besvart som S?
- De har ofte høyere iboende effekt enn andrehåndsmidler
- Ved økt eksponering vil førstehåndsmiddelet da kunne ha bedre effekt enn andrehåndsmiddelet
- De har ofte færre bivirkninger enn andrehåndsmidler
- De er ofte mindre resistensdrivende enn andrehåndsmidler
Hvordan øke eksponering?
- Økt dosering/tid: Gi høy dose i stedet for standarddose, korte ned intervaller mellom doser
- Endre administrasjonsmåte: Fra per oral til intravenøs eller fra intermitterende til kontinuerlig infusjon
- Ta hensyn til middelets farmakokinetikk: Vurder om middelet oppkonsentreres på infeksjonsstedet, for eksempel ved urinveisinfeksjon
Noen viktige eksempler
- Pseudomonas aeruginosa
- De fleste midler, inkludert førstelinjemidelet ceftazidim, skal doseres høyt ved behandling av Pseudomonas aeruginosa. Følsomhet for disse midlene må utfra ny definisjon rapporteres som I. Disse midlene er like aktuell i behandling av pseudmonasinfeksjon som før.
- Haemophilus influenzae
- Amoxicillin og amoxicillin/klavulansyre skal doseres høyt ved behandling av Haemophilus influenzae og kan ikke rapporteres S, men er førstehåndsmidler ved per oral behandling. Ciprofloxacin kan rapporteres S men bør være andrehåndsmiddel.
Kan man få hjelp til praktisk gjennomføring?
- Revidert nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus vil ta hensyn til standard- og høy dosering. Finn retningslinjer og annen nyttig informasjon om antibiotika her: Antibiotika.no
- Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål og metoder for resistensbestemmelse (AFA) vil publisere en doseringstabell som er i tråd med nasjonale retningslinjer og som har tatt hensyn til S-I-R kategoriseringen
- Avdeling for medisinsk mikrobiologi (AMM) vil som før være behjelpelig over telefon vedrørende spørsmål om antibiotikafølsomhetstesting og tolkning av prøvesvar
Hvorfor er kategoriseringen endret?
- Den gamle I kategorien ble definert som at bakterien var intermediært følsom for middelet. Denne definisjonen er upresis og åpner for ulike tolkninger.
- Den gamle S kategorien inkluderte mikrobe-antibiotikum kombinasjoner hvor høy dosering var en forutsetning for følsomhet uten at dette ble kommentert i besvaringen fordi det var underforstått. Dette kunne føre til doseringer som ikke korresponderte til utgangspunktet for brytningspunktene.
Hvorfor finner man ikke alltid svar på det antibiotikumet man er interessert i?
- Middelet kan være uaktuelt i behandling av aktuelle mikrobe/infeksjon på grunn av iboende resistens hos mikroben eller dårlig tilgjengelighet av middelet på infeksjonssted.
- Det kan mangle brytningspunkter for aktuelle mikrobe-antibiotikum kombinasjon fordi EUCAST p.t. ikke har funnet en brukbar metode.
- Resistensbestemmelse kan ha blitt utført ved laboratoriet, men resultatet har havnet innenfor et område med teknisk usikkerhet (ATU). Dette gjelder for visse mikrobe-antibiotikum kombinasjoner.
- Det er svart ut andre følsomme og mer relevante midler basert på kliniske opplysninger og på grunn av antibiotikastyrende politikk med bakgrunn i nasjonal faglig retningslinje.
Utstyr til blodprøvetaking og forsendelse av prøver kan bestilles fra St. Olavs hospital.
Bestillingsskjema for rekvisisjoner, prøvetakingsutstyr og konvolutter
Avdelingen samarbeider nært med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU www.ntnu.no/lbk med forskningsprosjekter som omhandler luftveisinfeksjoner hos barn NTNU, www.ntnu.no/lbk/cair tarmpatogene E. coli NTNU, www.ntnu.no/lbk/ecoli, stafylokokker og gruppe B streptokokker
Avdeling for medisinsk mikrobiologi tilfredsstiller EU-forordning 2017/746 om in vitro-diagnostisk medisinsk utstyr (IVDR). Ta kontakt for oversikt over egenprodusert IVD-utsyr og egenerklæring.
Smittevern
Vaksinehåndboka
Smittevernhåndboka
CDC health
Folkehelseinstituttet
Smittskyddsinstituttet
Statens serum Institut
European Centre for Disease Prevention and Control
Antibiotika
Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i sykehus
Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten
Antibiotika og antibiotikaresistens
Andre
MRSA-veilederen
Nasjonalt kompetansesenter for NBC medisin
Avdelingssjef Inger Johanne Haugen, telefon 980 66 285
Telefon 72 57 32 00
E-post: mikrobiologi@stolav.no
Vakttelefon
Vakthavende lege (øyeblikkelig hjelp vaktberedskap): Kontakt St. Olavs hospitals sentralbord telefon 72 57 30 00 .
Besøksadresse
Laboratoriesenteret
Erling Skjalgssons gate 1
7030 TRONDHEIM
Postadresse
St. Olavs hospital HF
Postboks 3250 Torgarden
7006 TRONDHEIM
Kontaktinformasjon alle avdelinger Laboratoriemedisinsk klinikk