Ny app sikrer beslutningsstøtte

Applikasjonen er utviklet av ansatte ved akuttmottaket. I samarbeid med NTNU Technology Transfer er produktet videreutviklet, og nå har Norsk helseinformatikk overtatt driften og ansvaret for distribusjon i hele Norge gjennom NEL (Norsk elektronisk legehåndbok).

Frode Nikolaisen
Publisert 26.05.2016
Sist oppdatert 20.07.2016

Florentin Moser er hematolog og overlege i akuttmottaket. Gjennom sin kliniske tjeneste ved hematolgisk poliklinikk og etter kartlegging av praksis i akuttmottaket så han at noen  noen pasienter som var diagnostisert med venøs trombose​ (blodpropp), ikke fikk optimal behandling eller oppfølging.

Algoritmer til hjelp

– Diagnosen blodpropp er ikke alltid dramatisk, men skal behandles akutt. Vi ser i snitt slike pasienter minst en gang hver dag i akuttmottaket og mange av disse dukker også opp i kommunehelsetjenesten, sier Moser​. 

 
– Jeg begynte derfor å tenke; hva om vi lager en algoritme som kan brukes som beslutningsstøtte for å ta de riktige beslutningene, både i diagnostikk, behandling og oppfølging?

 
Applikasjon_akuttmottaket_02_555.jpg

Florentin Moser (i midten) demonstrerer den nye applikasjonen på sin smarttelefon, flankert av Terje Johannessen fra NHI og Jørgen Nordahl fra NTNU TTO. Foto: Frode Nikolaisen

 
Vi sitter på et møterom i akuttmottaket, på bordet står bløtkaken som skal feire ferdigstillelsen av beslutningsstøtteverktøyet og at Norsk helseinformatikk (NHI) nå overtar driften og ansvaret for applikasjonen. Avtalen med NHI innebærer at applikasjonen gjøres tilgjengelig gjennom NEL for mange sykehus, over 100 norske kommuner og tilnærmet alle fastleger i Norge. Det betyr beslutningsstøtte for svært mange helsearbeidere som møter pasienter med mulig blodpropp.

 
Florentin Moser begynte så smått med et Excel-dokument. Der la han inn ulike aspekter det er viktig å være oppmerksomme på når det gjelder pasienter med mulig blodpropp. Men det er vanskelig å holde seg oppdatert på absolutt alt av ulike sykdommer og diagnoser.

 
Retningslinjene er omfattende og det er viktig å holde oversikten oppdatert. I en applikasjon gjøres dette lettere, og algoritmen hjelper leger til å ta de riktige beslutningene.

 
– Det finnes mange hundre sider med dokumentasjon og retningslinjer for diagnostikk og behandling av blodpropp. Utredning av en mulig utløsende årsak skiller seg mellom unge og eldre pasienter og behandlingen er ikke den samme om det dreier seg om en gravid dame eller en nylig operert mann. Men ingen rekker å lese seg opp på dette når de plutselig møter en slik pasient, derfor blir spørsmålet; kan en algoritme hjelpe? sier Moser. 

 

Må utvikles fra klinisk virksomhet

Eivind Andersen leder helseteamet i NTNU Technology Transfer (TTO), som er verktøykassa for ansatte ved St. Olavs Hospital som har en ide som de ønsker å realisere. Per i dag jobber de med innovasjonsprosjekter innenfor blant annet nye medisiner, nye opperasjonsutstyr og e-helse. 

 
Da avdelingssjef Jostein Dale ved Akuttmedisinsk fagavdeling (AMFA), etter samarbeid med Moser, tok kontakt med TTO for rundt to år siden, skjønte Andersen umiddelbart at dette kunne være noe å gå videre med.

 
– Det er ingen tvil om at e-helse er kommet for å bli og det kommer til å skje mye de neste årene på denne type beslutningsstøtte for helsepersonell. Vi har samarbeidet med St. Olav og Helse Midt-Norge noen år nå, og vi har flere spennende prosjekter på gang. Utviklingen av denne applikasjonen er et bra sted å starte, fordi det er et helt tydelig behov og fordi det kommer fra klinikere. Slik utvikling må ha en klinisk tilnærming, ellers vil ikke legene bruke det, sier Andersen.

 
– I tillegg så er ikke dette en lokal utfordring, den er både nasjonal og internasjonal. Det gir gode muligheter for bredding og videre utvikling.

 
Selve applikasjonen åpnes på datamaskin, nettbrett eller smarttelefon. Der kan aktuell lege gjøre valg og sette opp forskjellig score, som til sammen hjelper hun eller ham til å fatte riktig beslutning for behandlingsløp.

 
– Som dere ser når Florentin nå klikker seg gjennom applikasjonen, så kommer det opp ulike varsler som minner brukeren om viktige ting. Dette verktøyet kan øke pasientsikkerheten samtidig som det gir god støtte til klinikerne, sier Jostein Dale, mens Moser viser frem verktøyet i praksis.

 
Terje Johannessen er selv lege og forsker. Han har også det redaksjonelle ansvaret for Norsk elektronisk legehåndbok. 

 
– Det har vært en dramatisk endring de siste 10-15 årene innenfor medisin. Det komplekse bildet gjør det umulig for mennesker å være fullt ut oppdatert innenfor alle medisinskfaglige områder. Samtidig er medisin mangfoldig og denne type beslutningsstøtte virker bra på noen områder, mens det kanskje ikke vil virke på andre områder. Støtten øker sikkerheten og hjelper personer med å fange opp ulike tilstander. Men samtidig, det er legen som til slutt sitter igjen med ansvaret, applikasjonen er kun en støtte.