Portør på papiret

De møter og bringer 170 000 pasienter i året. Endelig kan portørene ved St. Olav skilte med eget fagbrev for yrkesgruppen.

Christina Yvonne Olsen
Publisert 28.04.2017

​Før påske fullførte den første gruppen av portører ved St. Olav den praktiske delen av den nye utdanningen, og kan dermed titulere seg som portører med fagbrev. Alle de 37 faste portørene vil få tilbud om å ta utdanningen som består av både teori og praksis.
– Portørene på St. Olav frakter 170 000 pasienter i året, og det er viktig at vi kan observere og kort vurdere pasientenes tilstand. Læreplanen til portørfaget hentes fra ambulansefag og helsefagarbeider, og det er i stor grad sykdomslære og om kommunikasjon og samhandling. Vi har lenge etterlyst et eget fag for denne yrkesgruppen, og er glad for at det nå er mulig og at vi er en godkjent lærebedrift, sier seksjonsleder for pasientportørene ved St. Olav, Hans Kottum, som selv fullførte fagbrevet uka før påske.

Portørene Øyvind Skogvoll, Hans Kottum og Natalie Soligard foran akuttmottaket.
Øyvind Skogvoll (t.v.), Hans Kottum og Natalie Soligard foran inngangen på Akuttmottaket, som er den avdelingen som bruker portørene mest. Foto: Christina Yvonne Olsen

Tett på

En portør transporterer pasienter, medisiner og utstyr på sykehus eller behandlingsinstitusjoner. Portørfaget er nå et yrkesfaglig tilbud på videregående skole, der man kan velge faget dersom man er elev ved ambulansefag, helsefagarbeider eller helseservicefag. Øyvind Skogvoll har jobbet som portør ved St. Olav siden 2011, og var en av de første som fikk tilbud om å ta fagbrevet.
– Portørene besitter mye taus kunnskap fra før. Å ta fagbrevet handler om bevisstgjøring av hvorfor vi gjør som vi gjør. Utdanningen har stort fokus på etikk, respekt, verdier og ulike kulturer. Det finnes ingen fasit for mennesker i sorg og krise. Mye av jobben vår går ut på å være åpen, lytte – kanskje ikke si så mye. I 15 – 20 minutter er vi veldig tett på den enkelte pasienten, og det er mange ulike møter, sier Skogvoll.
– Vi er også med i hjertestans-teamet, og kan noen ganger være de første på stedet hvis vi er i nærheten. Da er det viktig at vi har trygghet i det vi gjør, fortsetter Skogvoll.
– Vi må være gode på samhandling, og vi trener også jevnlig på HLR. Etter hvert håper vi at fagbrevet blir et krav for å jobbe som portør, sier Hans Kottum.

Følg en portør på jobb!

Ingen like møter

Natalie Soligard er i dag lærling på første året hos portørene på St. Olav. Hun har gått to år på videregående skole, helsefagarbeider og helseservicefag, noe som kvalifiserer til å søke læreplass i portørfaget.
– Jeg var i praksis som portør i 2015, og ble helt frelst. Det var dermed mitt førstevalg da jeg skulle jobbe som lærling, forteller Soligard.
– Som portør treffer man utrolig mange mennesker, og man får bevegd seg mye. Det er et veldig positivt miljø, og jeg får energi av å være på jobb. Det er et takknemlig yrke, mener hun.
– Pasientene får lufta seg litt, og det er alltid de som legger an tonen, tilføyer Øyvind Skogvoll.
– Og vi får mye tillit og møter mye takknemlighet fra våre kolleger rundt om kring på huset, sier Hans Kottum.
Natalie Soligard håper iallfall å kunne jobbe som portør også i fremtiden.
– Ingen pasientmøter er like. Noen er helt stille, mens andre åpner helt opp og jeg vet alt om familien i løpet av 5 minutter, smiler hun.

Portørfaget ble godkjent som helsefag i 2015.