Narkosefritt, raskt tilbake på jobb og dobbelt så effektiv. Prosjektet "Dampen" har ført til store og viktige endringer i behandling av åreknuter.
Det er fredag og temperaturen øker på St. Olavs hospital. I alle fall på det ene rommet inne på kirurgisk poliklinikk. Der er nemlig «Dampen» i gang, et prosjekt som gjør det lettere og mindre smertefullt å behandle åreknuter.
Tidligere har det vært lange ventetider på åreknutebehandling ved sykehuset. Dette har vært en utfordring særlig for eldre pasienter, som kan utvikle vonde leggsår på grunn av åreknutene. Selve inngrepet var også omfattende, med behov for narkose, risiko for komplikasjoner og lang sykemeldingstid.
Over 20 prosent av den voksne befolkningen har åreknuter. Årsaken er svikt i klaffefunksjonen i venesystemet i bena, som fører til økt trykk i det overflatiske venesystemet. Dette fører til utvidelse og forlengelse av venen, og dannelse av åreknuter.
Dette kan være svært smertefullt, og pasienter opplever plager som tyngdefornemmelse, kløe, leggkramper og trette ben. Trykket fra åreknutene kan også føre til leggsår som ikke gror.
Dette var spørsmålet overlege Arne Seternes og spesialsykepleier Anne-Katrine Lislegaard Næs stilte seg. Dermed dro dedikerte ansatte til både Oslo og Bergen for å tilegne seg ny kunnskap om andre måter å behandle åreknuter på.
– Deretter leste vi oss opp på denne metoden, organiserte en hurtigarbeidende komité som fant riktig lokalisasjon for prosjektet samt at vi skreddersydde teamet med to dedikerte sykepleiere og to dedikerte kirurger. Så fant vi fram pasienter som egnet seg for behandlingen fra vår lange venteliste, sier overlege i karkirurgi og professor, Arne Seternes.
Der man tidligere måtte til med narkose og større operasjonssår, fører man nå en nål gjennom et lite hull inn i venen. Deretter destruerer man åreknuteåren fra innsiden ved hjelp av en varmekilde. I dag bruker avdelingen laser, men det ble tidligere brukt damp, derav navnet «Dampen».
Og de har også fått opp dampen med den nye metoden. Siden inngrepet er mindre omfattende, har St. Olav mulighet til å hjelpe dobbelt så mange som før. Og kanskje viktigst: behandlingen er mer behagelig for pasienten.
— Vi bruker kun lokalbedøvelse. Pasienten kan gå inn til behandling, og gå hjem ti minutter etter endt behandling, sier Arne Seternes.
En viktig del av prosessen har vært å måle effekten av den nye behandlingen, også økonomisk. Det ble derfor gjennomført en sammenlignende studie som omfattet litt over 80 pasienter, hvor rundt halvparten fikk tradisjonell åreknutebehandling, mens resten ble behandlet med damp.
Studien viste at tradisjonell behandling er nesten dobbelt så dyrt som varmebehandling: 10 109 kroner per pasient mot 5 973 per pasient. Engangsutstyret, dampkateteret, var riktignok dyrere, men man sparte mye ved å benytte lokalbedøvelse, og dermed unngå narkose, operasjonsstue og flere ansatte. Inngrepet tok også kortere tid, og førte til mindre personalkostnader og økt kapasitet.
En annen viktig innsparingsfaktor var at pasientene var i bedre form etter behandlingen, og at sykefraværet falt kraftig.
— Man trenger veldig sjelden sykemelding etterpå, og sykefraværet har blitt redusert med 11 dager, sier Arne Seternes.
Gjør som teamet bak Dampen, og hent innsikt fra de beste.
Bli inspirert av Mayoklinikken og universitetssykehus fra Norge og Norden - om bemanning, prioritering, innovasjon, KI og mye mer!
St.Olav-konferansen 2025. Av fagfolk, for fagfolk
Når: 16.og 17. oktober, Clarion Hotel Trondheim
I vår nyeste episode av Diagnose, St.Olavs egen podkast, har vi med oss psykolog Julie Kluver ved Regionalt senter for kjønnsinkongruens i Midt-Norge (RSKI Midt) for å gjøre oss litt klokere på dette.
Bli også kjent med Lykke, som forteller sin historie som transkvinne og om om veien til å få hjelp.
