Vi bruker informasjonskapsler
Vi bruker informasjonskapsler for at nettsidene våre skal fungere.
Les mer om våre informasjonskapsler
Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
St. Olavs hospital

Behandling med JAK-hemmer

Dersom du har en betennelsessykdom i tarmen som trenger behandling, kan det være du skal behandles med JAK-hemmer. Eksempler på JAK-hemmere er tofacitinib, filgotinib og upadacitinib.

JAK-hemmere hemmer bestanddeler i ulike signalsubstanser i immunsystemet og hemmer med det de uhensiktsmessige betennelsesreaksjonene som holder sykdommen din ved like. Medikamentene gir en viss hemming av immunsystemet. Behandlingen kan også innebære mulige bivirkninger og komplikasjoner som det er viktig å fange opp.

Før

Hemming av immunforsvaret kan medføre at «sovende» infeksjoner blusser opp, eller nye infeksjoner rammer kraftigere eller varer lengre enn vanlig. Dersom du ikke allerede bruker immundempende medisin før oppstart JAK-hemmer er det nødvendig å ta noen forberedende prøver før man setter i gang behandlingen. Dette innebærer blodprøver, inkludert en test for å sjekke at du ikke har tuberkulosebakterier i kroppen, og et røntgenbilde av lungene. Det er viktig at du informerer legen dersom du tidligere har fått behandling for tuberkulose. Du testes også for virussykdommer (blant annet hepatitt og HIV). Disse prøvene blir tatt rutinemessig hos alle. Du vil få utdelt de nødvendige skjemaene for å få tatt prøvene, og svarene blir samlet hos sykehuslegen som behandler deg.

Som et ledd i forberedelsene vil også legen undersøke deg for å påvise andre tilstander som kan ha betydning, som alvorlig hjertesvikt, annen organsvikt, kreftsykdommer, pågående infeksjon, multippel sklerose og graviditet.

Vaksiner

Vi anbefaler vaksinasjon mot en del tilstander som kan skape komplikasjoner ved biologisk behandling (noe svekket immunforsvar):

  • Bør tas årlig hos fastlegen.
  • Evt koronavaksine – følg rådene fra FHI.
  • Pneumokokkvaksine (mot lungebetennelse). Bør tas hvert 5. år hos fastlegen.
  • Vaksine mot Herpes zoster (helvetesild)
  • Hepatitt B-vaksine – anbefales dersom du planlegger å reise til land med høy forekomst av hepatitt B (f.eks. Vietnam eller Kina), eller hvis du av yrkesmessige eller andre grunner kan være utsatt for smitte (f.eks som helsepersonell). 
  • HPV-vaksine (humant papillomavirus) –  kan ha betydning for utvikling av livmorhalskreft. Vaksinen tilbys nå gratis til alle 12 år gamle jenter, og anbefales til unge kvinner som starter med biologisk behandling som vedolizumab fordi det kan være en viss økt risiko for HPV-infeksjon ved denne typen behandling. I tillegg anbefales gynekologisk undersøkelse med celleprøver fra livmorhalsen hvert tredje år.
  • Varicellavaksine (mot vannkopper) – anbefales dersom Varicella zoster blodprøve viser manglende immunitet fordi vannkopper kan være alvorlig ved nedsatt immunforsvar. 

NB! Ikke ta levende vaksiner så lenge du behandles med JAK-hemmer. Levende vaksiner (BCG, MMR, Varicella Zoster virus, gul feber, polio oral og tyfus oral) må tas senest fire uker før oppstart eller tre måneder etter avsluttet behandling. 

Under

Når alle de forberedende prøvene er tatt og svarene er vurdert, blir du innkalt til en oppstartstime hos lege. JAK-hemmere gis som tabletter.

Bivirkninger

Det er i studier vist at behandling med Tofacitinib kan gi alvorlige bivirkninger i form av kreft, hjerte-/karsykdom og blodpropp ved bruk hos pasienter som kan ha økt risiko for disse sykdommene. Det er ikke utelukket at behandling med filgotinib og upadacitinib kan gi samme risiko og legemiddelverket sendte derfor ut advarsel 18. mars 2023.

Behandling med JAK-hemmere skal derfor alltid kun brukes etter nøye diskusjon mellom behandlende lege og deg som pasient der vurdering av forventet effekt veies opp mot potensielle bivirkninger. Vi forventer at det med tiden vil foreligge mer forskning som avklarer bivirkningsfaren ved de nyere JAK-hemmerne.

Graviditet og amming

JAK-hemmere skal ikke brukes under graviditet og amming. Behandlingen må avsluttes minst en uke før planlagt graviditet.

Etter

Kontrollopplegg og prøvetaking

Konsultasjon hos lege avtales 1-4 måneder etter oppstart av behandlingen avhengig av den kliniske situasjonen, deretter vanligvis hver 3.-12. måned. 

Rutineblodprøver tas før oppstart, etter 2 ,4, 8 og 12 uker, deretter 3-4 ganger i året. Prøvene kan tas på fastlegekontoret ditt eller på sykehuset

Avføringsprøve for å måle kalprotectin i avføring bør sendes inn ca. hver 3. måned det første året for å følge behandlingsrespons. Deretter er det nok med prøve hver 6.-12. måned, eller etter avtale med legen.

Behandlingsvarighet

Hvis JAK-hemmer har effekt i løpet av 6-10 ukers bruk, vil behandlingen oftest fortsette minst 12 måneder for å holde sykdommen under kontroll over tid. Behandlingsvarigheten for JAK-hemmere er ikke fastlagt utover dette, men ved god respons vil mange fortsette så lenge medikamentet har effekt, det vil si i flere år.

Etter minst ett års behandling kan behandlingen vurderes avsluttet dersom du har vært uten tegn til aktiv sykdom (symptomfri med normale blodprøver og normal kalprotektin i avføringen) de siste seks månedene og normal koloskopi.

Kontakt