Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Fedme hos voksne, medikamentell behandling

Å gå ned i vekt handler om å etablere gode vaner som du kan holde over tid. Dette er en langvarig, krevende prosess og kan være utfordrende av flere grunner. Vektreduserende medisiner er et hjelpemiddel til å gjennomføre endring i levevaner over tid.

Å holde vekten nede etter vekttap kan være vanskelig. Kroppen har en rekke innebygde forsvarsmekanismer mot vekttap. De som har gått mye ned i vekt kan få økt sultfølelse, mer lyst på kaloririk mat og lavere forbrenning. Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.

For noen pasienter kan det være nødvendig med medisiner i tillegg til behandling som fremmer sunt kosthold, fysisk aktivitet og psykososial støtte. Vektreduserende medisiner er godkjent for personer som har KMI over 30 eller over 27 i tillegg til minst en vektrelatert sykdom. Behandlingen skal alltid vurderes og følges opp av en lege.

Medisinene kan gjøre det enklere å gjennomføre og opprettholde endringer i levevaner gjennom redusert sultfølelsen, økt metthetsfølelse, og mindre lyst på kaloririk mat. Effektene av de ulike medisinene varierer, også fra person til person.

I Norge finnes det per 2026 seks godkjente legemidler som kan hjelpe deg å gå ned i vekt. De mest brukte er:

Naltrekson/Bupropion gir effekt på hjernens regulering av appetitt og belønning slik at du får redusert sultfølelse og matsug.

Liraglutide og Semaglutide etterligner metthetshormonet GLP 1 som forsinker magesekkens tømming til tynntarm og påvirker hjernens appetittsenter. Medisinene gir mindre sultfølelse, tidligere metthet og mindre matsug.

Tirzepatid virker på to reseptorer for appetittregulerende hormoner. Disse reseptorene finnes flere steder i kroppen, blant annet i hjernen og i fettvev. De regulerer fettlagring, magesekktømming og metthetsfølelse.

Før

Før du kan starte med vektreduserende medisin, må du ha jobbet med endring i levevaner. Du bør kjenne årsakene til at du går opp i vekt, og stoppe disse om mulig. Du bør ha et regelmessig liv med god døgnrytme, regelmessig fysisk aktivitet, 3-4 måltider per dag og kostholdet bør bestå av sunn, næringsrik mat. Du bør også kjenne til hva som gjør det vanskelig å opprettholde gode levevaner over tid.

Fastlege eller lege ved fedmepoliklinikken kan vurdere om du skal starte med vektreduserende medisin. Målet med behandlingen er å få hjelp til å spise passe mengde mat, ikke at du skal spise færre måltider.

Du må være forberedt på at du må bruke medisinen i lang tid, den virker bare så lenge du tar den, og de fleste som slutter å ta den, opplever at vekten øker.

Medisinene er relativt kostbare, men samtidig blir matutgiftene oftest redusert.

Opptrappingsfasen

Opptrapping skal skje i samarbeid med helsepersonell. Du skal starte på en lav dose og trappe sakte opp til en vedlikeholdsdose som betyr at du har god virkning av medisinen og minst mulig bivirkninger. Vedlikeholdsdose og maksdose er ikke det samme, mange har god nok effekt på en vedlikeholdsdose som er lavere enn maksdosen.

Det er vanlig å få bivirkninger i starten og etter hver opptrapping. Hvis du får store bivirkninger, bør du vente til disse gir seg før du øker dosen videre. Du kan også gå tilbake til forrige dose hvis det føltes bedre.

Les mer om opptrapping og bivirkninger av de ulike medisinene under.

Opptrapping og bivirkninger av medisiner

Hvordan skal du ta medisinen?

Mysimba er tabletter som skal tas sammen med mat. Start med 1 tablett til frokost den første uken. Du skal øke dosen med minst 1 ukes mellomrom opp til maks 2 tabletter 2 ganger daglig. Når du tar 2 eller flere tabletter daglig, skal du fordele dem på morgen og tidlig kveld. Hvis du får for store bivirkninger, bør du bruke lenger tid på opptrappingen.

Hva slags bivirkninger er vanlig?

Mysimba kan gi mange bivirkninger, særlig når dosen økes. De fleste av disse er milde og går over av seg selv. Hvis du opplever ubehagelige bivirkninger eller at bivirkningene ikke går over, bør du redusere dosen og eventuelt kontakte legen din.

De vanligste bivirkningene er:

  • Kvalme, forstoppelse, oppkast, magesmerter
  • Tretthet, hodepine, svimmelhet, munntørrhet, øresus
  • Angst, uro, søvnløshet
  • Hetetokter, svetting, utslett
  • Økt blodtrykk, økt puls, hjertebank

Forsiktighetsregler

Mysimba kolliderer med noen medisiner. Dette gjelder blant annet sterke smertestillende som inneholder morfin eller morfinlignende stoffer. Legen må gå gjennom medisinlisten din før du kan starte med Mysimba.

Hvis du skal gjennom en operasjon eller trenger sterke smertestillende, må du ta en pause fra Mysimba.

Kan jeg få medisinene på blå resept?

Alle leger kan sende søknad til HELFO om individuell refusjon for Mysimba for ett år om gangen. Ved oppstart av medisinen må du ha KMI over 40kg/m2 eller KMI over 35kg/m2 med minst en vektrelatert sykdom.

Hvordan skal du ta medisinen?

Saxenda settes som injeksjon på mage, lår eller overarm hver dag. Start med den laveste dosen på 0,6 mg. Dosen kan økes med 0,6 mg med minst en ukes mellomrom. Maks dose er 2,4 mg daglig, men en lavere dose kan være tilstrekkelig.  

Slik tar du medisinen (Fellekatalogen.no)

Hva slags bivirkninger er vanlig?

De fleste bivirkninger er vanligst i opptrappingsperioden og reduseres vanligvis selv om du fortsetter med samme dose. Alternativt kan du redusere dosen eller ta en pause og starte forsiktig opp igjen. Hvis ubehagelige bivirkninger ikke går over, bør du kontakte legen din.

De vanligste bivirkningene er:

  • Kvalme, oppkast, diaré, forstoppelse, magesmerter
  • Hodepine og tretthet.

Kan jeg få medisinene på blå resept?

Leger ved sykehus kan søke Helfo om individuell refusjon ved svært alvorlig fedme. Du må ha en BMI over 50kg/m2 og alvorlig tilleggslidelse. I praksis er det få slike søknader som blir godkjent.

Hvordan skal du ta medisinen?

Wegovy settes som injeksjon på mage, lår eller overarm en gang per uke. Det finnes fem styrker: 0,25mg, 0,5mg, 1,0mg, 1,7mg og 2,4mg. Startdose er 0,25 mg. Hver fjerde uke kan dosen økes om nødvendig. Du kan stå lenger enn fire uker på hver dose. Vedlikeholdsdose er den dosen med god nok effekt og minst mulig bivirkninger. 

Slik tar du medisinen (felleskatalogen.no)

Hva slags bivirkninger er vanlig?

De fleste bivirkninger er vanligst i opptrappingsperioden og reduseres vanligvis selv om du fortsetter med samme dose. Alternativt kan du redusere dosen eller ta en pause og starte forsiktig opp igjen. Hvis ubehagelige bivirkninger ikke går over, bør du kontakte legen din.

De vanligste bivirkningene er:

  • Kvalme, oppkast, raping, sure oppstøt, diaré, forstoppelse, magesmerter
  • Hodepine, svimmelhet, tretthet.
  • Utslett, hårtap

Forsiktighetsregler

Wegovy gir forsinket magesekktømming. Dersom du skal i narkose, bør du stoppe behandlingen minst 1 uke før for å forhindre at magesekkinnhold kommer over i lungene.

Kan jeg få medisinene på blå resept?

Leger ved sykehus kan søke Helfo om individuell refusjon ved svært alvorlig fedme. Du må da ha en BMI over 50kg/m2 og alvorlig tilleggslidelse. I praksis er det få slike søknader som blir godkjent.

 

Hvordan skal du ta medisinen?

Tirzepatid settes som injeksjon på mage, lår eller overarm en gang per uke. Det finnes seks styrker: 2,5mg, 5,0mg, 7,5mg, 10mg og 15mg. Startdose er 2,5 mg. Hver fjerde uke kan dosen økes om nødvendig. Du kan stå lenger enn fire uker på hver dose. Vedlikeholdsdose er den dosen med god nok effekt og minst mulig bivirkninger. 

Slik tar du medisinen (felleskatalogen.no)

Hva slags bivirkninger er vanlig?

De fleste bivirkninger er vanligst i opptrappingsperioden og reduseres vanligvis selv om du fortsetter med samme dose. Alternativt kan du redusere dosen eller ta en pause og starte forsiktig opp igjen. Hvis ubehagelige bivirkninger ikke går over, bør du kontakte legen din.

De vanligste bivirkningene er:

  • Kvalme, oppkast, raping, sure oppstøt, diaré, forstoppelse og magesmerter
  • Lavt blodtrykk, tretthet, svimmelhet, økt hvilepuls
  • Utslett, hårtap

Forsiktighetsregler

Mounjaro gir forsinket magesekktømming. Dersom du skal i narkose, bør du stoppe behandlingen minst 1 uke før for å forhindre at magesekkinnhold kommer over i lungene.

Kan jeg få medisinene på blå resept?

Mounjaro kan ikke skrives på blå resept eller søkes om individuell refusjon.

Kostholdsråd ved bruk av vektreduserende medisiner

Ved bruk av vektreduserende medisiner er det spesielt viktig å ha gode kostholdsvaner for å:

  • Støtte vektnedgang og på sikt vektvedlikehold.
  • Minimere bivirkninger.
  • Sikre inntak av næringsstoffer som proteiner, vitaminer og mineraler.

  • Velg vann som drikke, minimum 2 liter per dag.
  • Spis regelmessige måltider, 3-4 måltider per dag er passende for de fleste, ved behov kan du legge til 1-2 små mellommåltider.
  • Spis sakte og forsyn deg med små porsjoner, stopp når du er passe mett. Store måltider kan gi kvalme og ubehag.
  • Spis variert. Fokuser på mat som gir metthetsfølelse og er næringsrike, som grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og magre proteinkilder.
  • Spis grønnsaker, frukt eller bær til alle måltider. Det anbefales å spise fem til åtte porsjoner per dag. En håndfull er en porsjon. Øk mengden grønnsaker du spiser samtidig som du reduserer mengden av annen mat.
  • Velg grove kornprodukter som grovt brød, grovt knekkebrød, kornblanding eller fullkornspasta.
  • Inkluder en proteinkilde i alle måltider, for eksempel fisk, kylling, magert kjøtt, egg, magre meieriprodukter eller belgvekster (bønner, linser).
  • Begrens inntaket av godteri, snacks, kaker, fast-food og drikke med sukker. Stort inntak av denne typen mat øker sannsynligheten for bivirkninger av medisinen. 

 

Lær mer om kosthold se Kostverktøyet.

Lær mer om matvarevalg.

Lær mer om smarte valg i butikken

Her finner du dagsmeyer og tips til hvordan du setter sammen et variert kosthold

Om du opplever at bivirkningene er plagsomme må du ta kontakt med legen din.

Forstoppelse

Forstoppelse er en vanlig bivirkning når du står på vektreduserende medisiner.

  • Sørg for å drikke tilstrekkelig med vann, gjerne 2 liter per dag.
  • Spis fiberrik mat som frukt, grønnsaker og fullkornsprodukter som grovt brød og knekkebrød. Om du ikke er vant med å spise fiberrike matvarer bør du øke inntaket gradvis.
  • Syrnet melk eller yoghurt (som Biola) kan virke tarmregulerende.
  • Svisker, kli, og linfrø kan bidra til å lindre forstoppelse.
  • Beveg deg! Daglig fysisk aktivitet kan bidra til å stimulere tarmens muskulatur.

Kvalme

  • Spis små og regelmessige måltider.
  • Unngå fet mat.
  • Tørr mat som knekkebrød eller syrlig og fettfattig mat kan være lettere å spise, for eksempel frukt, bær og grønnsaker.
  • Kald mat kan være lettere å spise enn varm mat.

Hodepine og svimmelhet

  • Sørg for å drikke nok vann.
  • Spis regelmessige måltider.

Diaré

  • Spis små, hyppige måltider.
  • Spis matvarer som kan virke stoppende. Eksempler på slike matvarer er banan, ristet brød, kokte grønnsaker, omelett/eggeretter, kokt potet, ris, pasta, hvit fisk og kokt kylling.
  • Begrens inntak av matvarer som kan føre til løs avføring som søte melkeprodukter, risgrøt, pannekaker, fet mat, fiberrik mat, krydret mat, koffeinholdige drikker, alkohol og enkelte typer kunstig søtning (som sukkeralkoholer).

Ved bruk av vektreduserende medisin vil matlysten reduseres og metthetsfølelsen øke. Dette gjør det enklere å redusere mengden mat du spiser. Det er da ekstra viktig at du prioriterer å spise matvarer som inneholder mye proteiner, sunt fett, vitaminer og mineraler. Det betyr at det i praksis er mindre plass til kaloririke matvarer, som f.eks godteri, snacks, kaker, ferdigmat og sukkerholdig drikke. En annen årsak til at du bør begrense mengden mat som inneholder mye sukker og fett er at det kan gi bivirkninger som kvalme, oppkast eller magesmerter. Hvor mye man tåler er individuelt, men det anbefales å spise dette i små mengder og ikke for ofte. Ved vektreduksjon eller vektvedlikehold vil 100 gram per uke være passende mengde for de fleste.

I bildebanken på Kostverktøyet kan du lære mer om hvilke matvarer du kan spise mer av og hvilke som bør spises «av og til».

De ulike eksemplene viser samme kaloriinnhold mellom ulik type matvarer. Matvarene til høyre i hvert bilde inneholder flere næringsstoffer og gir bedre metthetsfølelse.

 

Det er være nyttig å bli kjent med egne kostholdsvaner, spesielt hvis du er usikker på hvilke matvarer og måltider som er en kilde til høyt energi/kaloriinntak. Det finnes ulike mobilapper hvor man kan registrere matinntak over tid for å kartlegge egne vaner.

Se også www.kostverktøyet.no for mer informasjon om kosthold og praktiske verktøy.

Når matinntaket reduseres kan det bli for lavt inntak av vitaminer og mineraler selv om kostholdet er variert. Mange vil derfor ha behov for et daglig multivitamin-mineraltilskudd som kjøpes på apoteket. Snakk med din behandler om du er i tvil om du trenger tilskudd.

Dersom du ikke spiser eller drikker 3 porsjoner meieriprodukt daglig anbefales du å øke inntaket eller ta kalsiumtilskudd. En porsjon meieriprodukt er 1 glass melk, ett beger yoghurt eller en skive brød/knekkebrød med hvitost.

Multivitamin- og mineraltablett  

Ved vektreduksjon må du passe på at du får i deg nok proteiner. Proteiner har betydning for å bevare muskelmassen ved vektreduksjon. Du bør minst spise 60 gram proteiner hver dag, men gjerne mer. En enkel huskeregel er å spise 1 gram protein per kg kroppsvekt. 

Gode kilder til protein er ren fisk, magert kjøtt som kylling og kalkun eller produkter med nøkkelhullet. Egg og magre meieriprodukter som cottage cheese, kesam, yoghurt, melk og lett hvitost er også gode kilder. Belgvekster som bønner, linser og kikerter inneholder også protein og bør inngå i et variert kosthold. 

Slik kan du få nok proteiner i kostholdet:

  • Planlegg måltider og inkluder minst én proteinkilde til hvert måltid.
  • Spis regelmessige måltider, det er enklere å dekke behovet for proteiner om du spiser 3-4 måltider hver dag fremfor 1-2 ganger.
  • Bruk fiskepålegg, egg og magert kjøttpålegg.
  • Bruk proteinrike meieriprodukter til frokost, lunsj og mellommåltider. For eksempel kan cottage cheese brukes som pålegg eller sammen med havregryn og melk. Proteinrik yoghurt kan være et fint mellommåltid. 
Eksempel på dagskost som inneholder ca. 80 gram protein og 1500 kcal

 

Sist faglig oppdatert 02.03.2026

Kontakt

Forsyningssenteret Fedmepoliklinikken

Kontakt Fedmepoliklinikken

Oppmøtested

4. etasje i Forsyningssenteret, Øya, Trondheim

Besøkstider

  • I dag STENGT
En bygning med parkeringsplass

Forsyningssenteret

Prinsesse Kristinas gate 5

Øya, Trondheim

Transport

På sykehusområdet på Øya er det offentlige parkeringsplasser og offentlige parkeringshus. Disse driftes av Trondheim Parkering AS (parkeringshus) og Trondheim kommune (gateparkering).

På Østmarkneset og Tiller er det betalingsparkering på gateplan. Disse driftes av Trondheim Parkering AS.

 

​Tog – Vy

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset på Øya. Med normal gange er du midt på sykehusområdet på 6 minutter (450 meter).

Det går også buss mellom Øya og Trondheim Sentralstasjon

Vy har en egen app, hvor du både kan planlegge reisen og kjøpe billett på forhånd. Last den ned i Google Play (Android) eller App Store (iPhone).

Buss – AtB og regionale busser

Fra Trondheim Sentralstasjon og andre deler av Trondheim er det god bussforbindelse til St. Olav på Øya. Noen ruter har holdeplass på sykehusområdet på Øya.

Nærmeste busstopp:

  • St. Olavs hospital Øst
  • St. Olavs hospital Vest
  • Studentersamfundet
  • Marienborg stasjon

De fleste benytter holdeplassen ved Studentersamfunnet i Elgeseter gate. Noen regionale busser har holdeplass med av-/og påstigning ved Kvinnebarnsenteret eller Nevrosenteret, og noen ved holdeplass Olav Kyrres gate, de ligger rett sør for Studentersamfunnet, på hver sin side av Elgeseter gate.  Med normal gange er du midt på sykehusområdet på 4-6 minutter (450 meter).

Bussbillett kan blant annet kjøpes med AtB-appen og SMS:

Flybuss

Værnes-Ekspressen stopper ved Studentersamfundet i Elgeseter gate på vei til og fra flyplassen (Værnes). Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.

Parkering på  Øya

Pasienter og besøkende kan parkere på offentlige parkeringsplasser og i 

Pasienter og besøkende kan parkere på offentlige parkeringsplasser og i offentlige parkeringshus på Øya. Disse driftes av Trondheim Parkering AS (parkeringshus) og Trondheim kommune (gateparkering).

​Mer informasjon om parkeringsplassene og parkeringshusene

Praktisk informasjon

Sykehusapotekene i Midt-Norge har avdelinger flere steder i Midt-Norge. I Trondheim finner du apoteket her:

Elgesetergate 16
7030 Trondheim
Inngangen til apoteket er i Vangslunds gate 10, like ved Bunnpris.
tlf: 73 86 42 00

Åpningstider og mer informasjon finner du på nettsidene til Sykehusapotekene i Midt-Norge

 

 

Pharmacy:

Phone 73 86 42 00

​Read more about the Pharmacy

Utstyr og forbruksmateriell til hjemmebehandling leveres ut etter avtale med behandlingsansvarlig klinikk. Regional enhet for behandlingshjelpemidler (REB) har ansvaret for denne tjenesten.​

Eksempler på behandlingshjelpemidler er både forbruksmateriell som sonder, kompresjonsplagg og bandasjemateriell, og medisin teknisk utstyr som CPAP, insulinpumper, forstøvere for hjemmebehandling.

Kontakt din enhet for ev. avtale.

 

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Se liste over alle avdelinger på St. Olav

Når du blir behandlet på en poliklinikk (uten innleggelse) må du som regel betale en egenandel.​

I tillegg må du som regel betale en egenandel ved røntgen- og ultralydundersøkelser, og ved nukleærmedis​inske bildeundersøkelser når du ikke er innlagt på sykehus.

Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel.

Hvis du ikke møter til avtalt time, så kan du bli avkrevd et gebyr.

Les mer om betaling/egenandeler og gebyrer her


Patient fees

When you receive treatment at an outpatient clinic (without being admitted to hospital), you will usually be required to pay a patient fee.

You will also normally need to pay a patient fee for X-ray and ultrasound examinations, as well as for nuclear medicine imaging examinations when you are not admitted to hospital.

Some groups of patients are exempt from paying the patient fee.

If you do not attend your scheduled appointment, you may be charged a non-attendance fee.

 

More about patient fees at hospitals and outpatient clinics (helsenorge.no)

Av hensyn til allergiske og syke pasienter har vi blomsterforbud (avskårne eller i potter) på noen avdelinger. Grønne planter og tørkede blomster tillates noen steder.

Sjekk med avdelingen om det er greit å ta med blomster til pasienter du besøker.

 

Du kan kontakte oss med e-post og eDialog. Hvis du vil sende sensitive helse- eller personopplysninger anbefaler vi å bruke eDialog.

E-post kan sendes til felles e-postmottak for St. Olavs hospital: post@stolav.no

Merk: vi publiserer ikke kontaktinformasjon/e-postadresse til våre ansatte. Kontakt aktuell klinikk/avdeling eller vårt felles postmottak, – de formidler kontakt videre til ansatte.

St. Olavs hospital tilbyr et gratis trådløst gjestenett (wifi) for tilkobling til internett:

  1. Koble enheten din til HMNGuest.
  2. Åpne nettleseren og følg veiledningen på skjermen.
  3. Du vil få en SMS med brukernavn og passord.
  4. Passord er gyldig i én uke.

Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 

 

Free wireless guest network:

St. Olavs Hospital offers a free wireless guest network (wifi). The guest network is available at all hospital locations throughout the region.

  • Connect your device to HMNGuest.
  • Open your browser and follow the instructions.
  • You will receive a password by SMS and then you can use guest network online.
  • Passwords can be sent to any mobile phone with a Norwegian mobil number.
  • Passwords are valid for one week at a time.
​

St. Olavs Driftsservice Kundesenter:


St. Olav’s Operations Service – Customer Service Centre

  • Phone: +47 73 55 30 00 (open 24 hours a day)
  • Visiting address: Supply Centre, 1st floor, Øya, Trondheim
  • Email: kundesenter@driftsservice.no
  • Front desk opening hours: Monday–Friday 07:00–15:30.

Ring 116 117 før du oppsøker legevakta. Du vil da få et oppmøtetidspunkt utfra hvor alvorlig henvendelsen er.

I Trondheimsområdet er legevakta plassert i Mauritz Hansens gate 4 (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).

I Orkdalsregionen er legevakta plassert på Orkdal sjukehus.

Hvis det er behov for øyeblikkelig hjelp, skal du fortsatt ringe 1 1 3.

Legevaktene driftes av kommunene, og ikke av St. Olavs hospital. Derfor må legevakta/kommunen kontaktes hvis du lurer på noe.

Skadepoliklinikken skal behandle og følge opp brudd-, leddbånd- og seneskader hos pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp etter en skade.

 

 

Pasienthotellet ligger på Øya i Trondheim. Det er innendørs forbindelse med Nevrosenteret og resten av sykehuset på Øya. Til sentrum er det ca ti minutters spasertur, og det er gode bussforbindelser til og fra de fleste deler i og nær Trondheim. Barselenheten (barselhotell) til Kvinneklinikken ligger også her.

Røykfritt sykehus

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

------------------------------------------

Non-smoking hospital

No smoking policy: 

  • Smoking is not permitted in any of our hospitals, grounds or hospital transport.
  • Shops inside the hospital area do not sell tobacco products.

From 1 July 2017 there is a change in the Smoking Act, which states that e-cigarettes are also covered by the ban and therefore not permitted within the hospital.

Vi har flere spisesteder på sykehusområdet på Øya:

Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

I tillegg finner du tilbud på Lian, Røros og Orkdal Sjukehus.

 


There are several places to eat in the hospital:

"Mat og cafe" at St. Olavs hospital offers a variety of food in the centers at Øya, at Lian and in the local hospitals in Røros and Orkdal.

"SiT" on behalf of the NTNU, runs cafes at Øya helsehus and in the Fred Kavli building. 

There is also a cafe in Clinic of Substance Use and Addiction Medicine (Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin) Departments in Klostergata 48.

​Read more: Mat og cafe

Sentralbord St. Olavs hospital:
72 57 30 00
 
Sentralbord Røros sykehus:
72 82 33 00
 

CALLBACK:

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon


ENGLISH:

Switchboard St. Olavs hospital:
72 57 30 00
 
Switchboard Røros hospital:
72 82 33 00
 

CALLBACK:

Note: Not all departments at St. Olav have the service to call you back, except for some outpatient clinics and laboratories.

What is callback?

Callback means that the telephone service is open to the public 24 hours so that you can give your message regardless of opening hours.

Remember personal identity number before calling

Please have your personal number - 6 or 11 figures - ready before calling. This will be of great help when we call you back.

If you are calling on behalf of others, for example children, the child's personal number must be entered.

Payment for not meeting

Note that cancellation must be made at least 24 hours before the appointment. Cancellation later than 24 hours before the appointment causes a fee of NOK 640 (in 2016)