Føflekkreft

Malignt melanom er en av de vanligste kreftformene i Norge. Forekomsten har vært sterkt økende siden 1960-tallet. Den viktigste risikofaktoren for melanom er solskade. Personer med lys hudtype har særlig økt risiko. Arv er svært sjelden en årsak til melanom. De fleste melanomer oppstår i normalt pigmentert hud, mens rundt en tredjedel oppstår i eksisterende føflekker. Et melanom kjennetegnes ved ujevn avgrensning, misfarging, størrelse og endring. Melanom kan være sortpigmenterte, men kan også ha rødlig eller blålig preg eller være uten farge. Endelig diagnose må stilles med en vevsprøve.

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, HelsedirektoratetForløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Forløpskoordinatoren skal sikre oppfølgingen din

Alle helseforetak/sykehus som utreder og behandler kreft har egne forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren har ansvar for å sette opp dine timer, og skal være din kontaktperson. Forløpskoordinatoren skal sørge for kontinuitet i hele pakkeforløpet. Det vil si at utredning, behandling og oppfølging skjer uten unødig ikke-medisinsk begrunnet ventetid.

Hvem kan svare på spørsmål om hva?

Du kan kontakte forløpskoordinator om praktiske spørsmål rundt utredningen, timer og lignende. Forløpskoordinatoren er ofte en sykepleier, men kan også ha en annen yrkesbakgrunn. Legen som henviser deg inn i pakkeforløp for kreft informerer deg om hva pakkeforløp er og hva du kan forvente. Har du spørsmål om pakkeforløp for kreft, kan du ta kontakt med fastlegen, forløpskoordinator eller lege i spesialisthelsetjenesten. Det er alltid legen som svarer på medisinske spørsmål.

Diagnoseveileder ved føflekkreft, Helsedirektoratet                    

Utredning

I løpet av dette tidsrommet gjør vi ulike undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Som regel tar vi blodprøver av deg samt ulike røntgenundersøkelser. Vevsprøve fra svulsten tar vi også. Dette for å sikre riktig diagnose.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, kan vi som oftest avklare om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose blir da tatt. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet her. 

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om kreft, Helsedirektoratet  (Velg føflekkreft i oversikten)

Ved mistanke om føflekkreft vil du bli undersøkt av en lege, og føflekken vil bli fjernet i sin helhet, om mulig. Dette blir gjort i lokalbedøvelse. Ved store føflekker, eller usikker diagnose, tar legen en prøve av føflekken. Dette inngrepet foretar de aller fleste fastleger.

Svaret på prøven kommer i løpet av en til tre uker.

Hvis du ikke allerede har fått fjernet føflekken før du komme inn til sykehuset, blir det gjort når du kommer hit. Tykkelsen på føflekkreften bestemmer nå videre behandling.

Ved føflekkreft tykkere enn 0,8 mm blir det ofte gjort en vaktpostlymfeknuteoperasjon i forbindelse med fjerning av arret etter tidligere fjernet føflekk. Dette for å gi en sikkerhetsmargin på at kreften er fjernet i sin helhet og undersøke om det er tegn til tidlig spredning. Hvis det er aktuelt med vaktpostlymfeoperasjon må vi ta røntgenundersøkelse av deg dagen før operasjonen. Denne undersøkelsen kalles scintigrafi, eller påvising av vaktpostlymfeknute. Deretter undersøkes lymfeknutene med ultralyd. 

 


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​
 





Behandling

Hvis du har fått påvist kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling blir tatt i samråd med deg. Vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig teammøte.

For pasienter med føflekkreft vil som regel behandlingen være operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling – alene eller i kombinasjon.

Operasjon er hovedbehandlingen av føflekkreft. Det er avgjørende for prognosen at alt kreftvevet blir fjernet med en sikkerhetsmargin ved inngrepet.


Ved tegn til spredning av føflekkreft diskuterer vi hva som er den beste behandlingen i tverrfaglig gruppe. Der er kreftlege, kirurg, nukleærmedisiner og ofte hudlege med.

Ved positiv vaktpostlymfeknute (kreftceller i lymfeknuten som ble fjernet) fjerner vi noen ganger flere lymfeknuter i en ny operasjon som kalles et glandeltoalett. Det kan også være aktuelt ved påvist spredning av føflekkreft til en lymfeknute på bakgrunn av tidligere fjernet føflekkreft eller føflekkreft uten kjent startsted (ukjent primærtumor). 

Ved langtkommen føflekkreft kan alternative behandlingsmetoder være aktuelle. Strålebehandling, cellegiftbehandling eller en kombinasjon av de to behandlingene:

Dersom føflekkreften har spredt seg slik at operasjon ikke lenger er mulig eller hensiktsmessig, kan du bli tilbudt medisinsk behandling ved kreftavdelingen. Det er i all hovedsak to typer medisinsk behandling som blir brukt; målrettet behandling og immunterapi. 

Målrettet behandling

Ca. 40 prosent av føflekkreftpasienter har en spesifikk genfeil (mutasjon) i kreftcellene som heter BRAF. Dette genet fungerer som en lysbryter som kan slås av og på. Ved mutasjon i BRAF er lysbryteren alltid på slik at kreftcellene deler seg ukontrollert og svulsten vokser. Det er utviklet medisiner mot mutert BRAF som har vist seg effektive. Pasientene tar disse hjemme og kommer regelmessig til kontroll på poliklinikken. 

Eksempler på denne typen medisiner er Tafinlar og Mekinist. Disse to blir tatt sammen. Typiske bivirkninger er feber, kvalme, diare og hudforandringer.

Immunterapi

Immunterapi tar sikte på å påvirke immunsystemet til å angripe kreftcellene. Medikamentene blir gitt intravenøst hver andre eller tredje uke i inntil to år, avhengig av toleranse og effekt. Behandlingen er stort sett godt tolerert slik at du kan ha helt vanlig aktivitet under behandlingen. Imidlertid kan immunterapien gjøre at du får et hyperaktivt immunsystem som påvirker også normale organer slik som tarm, hud, lever og lunge. Også såkalte autoimmune bivirkninger kan forekomme. Du blir oppfordret til å være særlig på vakt for diaré. Dersom diaré oppstår skal du straks ta kontakt med behandlende avdeling for behandling med steroider.

Det finnes en rekke tilbud som kan være til hjelp for å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.


Oppfølging

Første kontroll ved påvist melanom uten spredning skal foregå 3 måneder etter kirurgi, hos hudlege eller fastlege. Sykdommens stadieinndeling bestemmer kontrollenes hyppighet og varighet, og om og når det skal tas røntgenbilder. Ved påvist spredning vil du vanligvis bli fulgt opp hos kreftlege på lokalsykehuset

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.


Vær oppmerksom

Du må straks kontakte lege dersom en føflekk vokser i størrelse, endrer form eller farge.

 

Kontakt

Bevegelsessenteret Plastikkirurgisk seksjon

Kontakt Plastikkirurgisk seksjon

Oppmøtested

Plastikkirurgisk sengetun finner du i Bevegelsessenterets 5.etasje Vestfløy.

Foto av Bevegelsessenteret

Bevegelsessenteret

Olav Kyrres gate 13

7030 Trondheim

Transport

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon. Det er kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det går også buss mellom Øya og Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Merk: noen bussruter også går innom St. Olav på Øya. 

Se nettsidene til AtB for flere detaljer om busstilbudet til St. Olavs hospital

Praktisk informasjon

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

 

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør:

​​​Den private frisørsalongen ligger i Gastrosenteret.
Telefon: 72 82 54 14

 

Shops within the Hospital area at Øya:

Bunnpris, located in Elgesetergate 18 Coop Prix in Klostergata 46

Vi har flere spisesteder på sykehuset:

Oversikt over alle våre spisesteder med åpningstider

Spisestedene i Øya helsehus og i MTFS drives av SiT

  • Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

 

 

There are several places to eat in the hospital:

"Mat og cafe" at St. Olavs hospital offers a variety of food in the centers at Øya, at Lian and in the local hospitals in Røros and Orkdal.

"SiT" on behalf of the NTNU, runs cafes at Øya helsehus and in the Fred Kavli building. 

There is also a cafe in Clinic of Substance Use and Addiction Medicine (Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin) Departments in Klostergata 48.

​Read more: Mat og cafe

Pasienthotellet ligger på Øya i Trondheim. Det er innendørs forbindelse med Nevrosenteret og resten av sykehuset på Øya. Til sentrum er det ca ti minutters spasertur, og det er gode bussforbindelser til og fra de fleste deler i og nær Trondheim. Barselenheten (barselhotell) til Kvinneklinikken ligger også her.

 

 

 

Sykehusapotekene i Midt-Norge har avdelinger flere steder i Midt-Norge. I Trondheim finner du apoteket her:

Elgesetergate 16
7030 Trondheim
Inngangen til apoteket er i Vangslunds gate 10, like ved Bunnpris.
tlf: 73 86 42 00

Åpningstider og mer informasjon finner du på nettsidene til Sykehusapotekene i Midt-Norge

 

 

Pharmacy:

Phone 73 86 42 00

Read more about the Pharmacy

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon

 

CALLBACK:

Note: Not all departments at St. Olav have the service to call you back, except for some outpatient clinics and laboratories.

What is callback?

Callback means that the telephone service is open to the public 24 hours so that you can give your message regardless of opening hours.

Remember personal identity number before calling

Please have your personal number - 6 or 11 figures - ready before calling. This will be of great help when we call you back.

If you are calling on behalf of others, for example children, the child's personal number must be entered.

Payment for not meeting

Note that cancellation must be made at least 24 hours before the appointment. Cancellation later than 24 hours before the appointment causes a fee of NOK 640 (in 2016)

Nyheter