Diagnose

Hjerterytmeforstyrrelser

Hjerterytmeforstyrrelse (hjertearytmi) er en samlebetegnelse for enhver form for unormal hjerterytme. Hjertet kan slå for raskt, for langsomt eller uregelmessig. Hjerterytmeforstyrrelser er relativt vanlig. Det inkluderer en rekke ufarlige tilstander, men av og til kan det også representere alvorlig hjertesykdom. Symptomene er varierende avhengig av tilstand, du kan kjenne hjertebank, åndenød, svimmelhet eller tretthet. Mer sjelden kan hjerterytmeforstyrrelse medføre besvimelse og i verste fall hjertestans.

Henvisning og vurdering

Praksis for henvisning og vurdering avhenger av alvorlighetsgraden av hjerterytmeforstyrrelsen. Har du lette symptomer kan du bli undersøkt av din fastlege, som ved behov henviser videre til vurdering hos hjertespesialist eller indremedisiner. 

Alvorlige symptomer som besvimelse kan kreve akutt innleggelse på sykehus.


Det må vedlegges EKG av hjerterytmeforstyrrelsen hvis det foreligger.
Det må angis:

  • Varighet av rytmeforstyrrelsen og hvilke plager pasienten har av den.
  • Eventuell kjent familiær disposisjon for hjertesykdom.
  • Kjent hjertesykdom eller annen relevant sykdom.
  • Medikamenter som benyttes eller har vært benyttet.
  • Om pasienten ønsker videre utredning.

Utredning

Ved mistanke om hjerterytmeforstyrrelse får du en grundig legeundersøkelse og det blir tatt blodprøver. Elektrokardiogram (EKG) er ofte den viktigste undersøkelsen dersom vi mistenker hjerterytmeforstyrrelser. En EKG-undersøkelse registrerer elektriske impulsene i hjertet. Dette gjøres ved å feste ledninger fra et EKG-apparat til brystkassen, armene og beina dine. Det kan i enkelte tilfeller være nødvendig å ta EKG via spiserøret ditt. Ved sjeldne anfall kan det bli nødvendig å registrere EKG over tid (langtids EKG) eller under belastning (arbeids-EKG). 

Det kan også være aktuelt å ta en ultralydundersøkelse av hjertet ditt. Noen pasienter med hjerterytmeforstyrrelse vil få tilbud om en elektrofysiologisk undersøkelse, en koronar angiografi, MR eller CT av hjertet. 

Behandling

Hvilken behandling legen tilbyr deg avhenger av type hjerterytmeforstyrrelse og årsaken til denne. Ofte er det tilstrekkelig å gjøre en utredning uten annen behandling. I andre tilfeller forsøker vi behandling med medisiner. Behandling med medisiner kan ha som hensikt å forebygge og/eller kontrollere hjerterytmeforstyrrelsen. 

Har du hjerteflimmer (atrieflimmer) vil det ofte også være nødvendig med blodfortynnende behandling (antikoagulasjon).

Noen hjerterytmeforstyrrelser vil kreve mer avansert behandling. Elektrokonvertering er en behandling som har til hensikt å bringe hjertet tilbake i normal rytme. Ablasjonsbehandling er et inngrep i hjertet (via blodårene) som har til hensikt å blokkere uønsket hjerterytmeforstyrrelse. 

En pacemaker vil kunne være aktuelt om hjerterytmen er for langsom. En hjertestarter (ICD) kan være aktuelt om du har hatt, eller har en tilstand som gjør deg utsatt for alvorlig hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til hjertestans. 

Oppfølging

Hvilken oppfølging du får avhenger av tilstanden din og hvilken behandling du har fått. 

Generelt er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlege eller poliklinikk, avhengig av hva du blir informert om. Det er også viktig med gode levevaner: røykeslutt, sunt kosthold, begrenset alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og være i fysisk aktivitet.


Kontakt

Artikler

  • Cordarone (Amiodaron)

    Dette er informasjon til deg som skal bruke medisinen Cordarone (amiodaron). Tablettene du får utlevert på apoteket heter enten Cordarone eller Amiodaron. Disse har samme virkestoff, som heter amiodaron og er likeverdige alternativer.

  • Marevan

    Dette er informasjon til deg som bruker medisinen Marevan. Du får Marevan fordi legen mener du har økt risiko for å få blodpropp.

Kurs