Diagnose

Nedsatt blodtilførsel til beina

Nedsatt blodtilførsel til beina (ischemi i underekstremitetene) kan være akutt eller kronisk. Akutt nedsatt blodtilførsel må vi vanligvis behandle i løpet av noen timer, mens kronisk nedsatt blodtilførsel med smerter i beina (claudicatio) vil ofte bli bedre med gangtrening og andre tiltak som bedrer blodsirkulasjonen.

Henvisning og vurdering

Fra du har vært til fastlege eller lokalsykehus kan det ta inntil 12 uker til du blir utredet. Ved akutte tilfeller blir du bli henvist til undersøkelse og behandling umiddelbart.

Henvisninger skal sendes til:

St. Olavs Hospital, karkirurgisk poliklinikk, AHL-senteret. 

Henvisning av pasienter ved mistanke om nedsatt arteriell sirkulasjon i underekstremitetene

Pasienter med nedsatt arteriell sirkulasjon kan oppleve gangsmerter alene, smerter om natten, hvilesmerter eller sår og gangren i føttene. Det er ingen glidende overgang mellom disse stadiene, og mens gangrelaterte smerter har et godartet forløp, vil natt- og hvilesmerter kunne føre til gangren dersom blodsirkulasjon ikke kan forbedres.               

Pasienter med gangrelaterte smerter bør rådes til gangtrening og eventuell røykestopp, og kan med fordel observeres over noen måneder før de henvises til karkirurgisk vurdering.                

Pasienter med begrensede sår og gangren kan henvises til poliklinikken, mens pasienter med langvarige smerter og store sår kan drøftes med vakthavende karkirurg for akutt innleggelse på dagtid.                

Sengeliggende pasienter og andre uten gangfunksjon vil vanligvis ikke være kandidater for forsøk på revaskularisering, og dersom amputasjon synes å være det mest realistiske alternativet bør disse pasientene henvises til ortopedisk avdeling for dette.            

Kriterier for henvisning

Gangrelaterte smerter (claudicatio intermittens) med store begrensinger i jobb og dagligliv, eller nattsmerter eller fotsår eller gangren.            

Før henvisning til karkirurgisk poliklinikk skal følgende avklares:

  • Anamnese
  • Opplysninger om diabetes, hjerte- og lungesykdom
  • Bruk av antikoagulasjon
  • Eventuelle allergier
  • Beskrivelse av pulsforhold i lyske, knehase og fot
  • Ankeltrykksmåling

Innledende diagnostikk 

  • Hb (uavklart anemi som kan forverre ischemien).
  • Kreatinin (svekket nyrefunksjon som krever tiltak før CT- eller MR-angiografi hos oss)
  • Angiografi brukes bare som ledd i utredning før planlagt intervensjon (endovaskulær eller åpen kirurgi), og bør fortsatt bare bestilles fra karkirurgisk poliklinikk.

Andre tiltak

Dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner bør pasienter med aterosklerose i underekstremitetene tilbys platehemmer (eks. Albyl E 75 mg x 1) i tillegg til kolesterolsenkende medisin.            

Annen informasjon

Pasienten blir innkalt pr. brev eller telefon. Henvisningen bør derfor inneholde adresse opplysninger og helst mobilnummer.               

Utredning

Ved første undersøkelse kjenner vi etter puls i beina og måler blodtrykket ved ankelen. 


Dersom du kun har smerter ved gange, konsentrerer vi oss om behandling av risikofaktorer og gir deg medikamenter som beskytter blodårene mot ytterligere forsnevringer.

Røyking

Absolutt røykestopp er det viktigste tiltaket for å redusere risikoen for å få trange blodårer som kan gi claudicatio, hjerteinfarkt og slag. Hvis du røyker, er det viktig at du gjør alt du kan for å slutte.

Høyt blodtrykk

Det er viktig at du har god kontroll over blodtrykket. Dette innebærer vanligvis trening, vektreduksjon og eventuelt medisinering.

Diabetes

Alle pasienter med claudicatio bør gjennomgå utredning via fastlege for mulig diabetes. Pasienter som har diabetes, bør ha regelmessig kontroll for å sjekke at langtids blodsukkernivået er optimalt.  Dette kan du diskutere med fastlegen.

Kolesterolsenkende medisin

Det kan være nyttig for pasienter med claudicatio å bruke «statin»-medisiner (kolesterolsenkende medisin). Hvis du ikke står på statin-medisin, kan du diskuterer dette med din fastlege.

Albyl-E

Vi anbefaler at de fleste pasienter med claudicatio bruker en blodfortynnende medisin både for å hindre blodpropp i bena og beskytte blodårene i hjertet.

Målrettet gangtrening

Det er ikke bare nok å gå mye.  Det er anbefalt systematisk gangtrening som krever høy innsats!  


Ny vurdering

Etter en treningsperiode på tre til seks måneder skal du vanligvis inn til ny vurdering.  Da vurderer vi om du trenger en røntgenundersøkelse av blodårene, enten ved CT- eller MR angiografi.

Dersom du allerede har sår i beina, smerter om natten eller i hvile på dagtid, er det vanligvis grunn for at vi bør ta røntgenbilder allerede etter første konsultasjon.

Etter at bildene er vurdert av røntgenlege og kirurg, vurderer vi videre behandling som operasjon eller blokking av blodårer (endovaskulær intervensjon). I noen tilfeller er slik behandling ikke aktuelt, eller teknisk ikke mulig på grunn av blodårenes tilstand.

Behandling

Ved akutt behandling fjerner vi blodpropper enten med et ballongkateter eller ved å løse dem opp ved hjelp av et kateter (trombolyse). Trombolyse tar vanligvis ett til to døgn. Dersom det er forsnevringer i åresystemet, må vi av og til også foreta en åreblokking i lokalbedøvelse. Etter slik åpning av blodårene legger vi av og til inn en stent (armering).


Ved behandling av kroniske tilfeller blir blodåren enten blokket ut med ballong (eventuelt etterfulgt av stent) for å fjerne åreforkalkning, eller vi legger en ny åre forbi det trange eller tette området (bypass).

Blokking blir gjort ved at vi fører inn et kateter inn i pulsåren din, som regel i lyskeområdet. Som regel er det nødvendig å blokke ut forsnevringer i blodåren, og/eller legge inn armering (metallstent) for å holde blodåren åpen. Denne behandlingen omtales som PTA (Percutan Transluminal Angioplastikk). I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å gjøre trombolyse ved kroniske tilstander også.

div_5f319397-457d-48ea-9696-113113501547


Oppfølging

Etter operasjon er det viktig å komme opp av sengen og bevege seg så snart som mulig. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å forebygge blodpropp. Fysioterapeut eller sykepleier vil hjelpe deg i gang med øvelser og aktivisering. Din egen motivasjon har stor betydning for fremgangen.

Kontroll

Du skal til kontroll cirka fire uker etter operasjonen. Etter bypasskirurgi kan det være aktuelt med nye kontroller etter tre og seks måneder, og de fleste av pasientene vil bli innkalt til en avsluttende kontroll ett år etter behandling. 

På kontrollen måler vi ankeltrykk, kontrollerer operasjonssåret og hører om du eventuelt har hatt noen komplikasjoner etter operasjonen. Dersom det er lagt en bypass, vil den av og til bli kontrollert med ultralyd.

Trening hjemme

Det er viktig at du fortsetter treningen når du er kommet hjem. Ta utgangspunkt i de øvelsene du lærte på sykehuset. Turgåing er glimrende mosjon. Start forsiktig og øk tempoet og lengden etter hvert. Lytt til kroppens signaler. Det er normalt at det tar noen uker før du føler deg helt i form igjen etter en slik operasjon.

Kontakt