Hjernen og ryggmargen er omgitt av et beskyttende og støtdempende lag væske, kalt spinalvæske, ryggmargsvæske eller liquor. Kroppen produserer 300 – 700 ml daglig. Sjukdommer i sentralnervesystemet kan gi forandringer i spinalvæsken.
Dersom det er mistanke om en sjukdom i sentralnervesystemet blir barnet innlagt akutt på barneavdelingen.
Ved utredning av mindre akutte tilstander, som mistanke om kronisk utmattelsessyndrom eller nevrologiske utfall der vi vil utelukke sjeldne sjukdommer, blir undersøkelsen planlagt innen få dager til uker.
Avhengig av tilstanden til barnet bruker vi 15 – 90 minutter til forberedelsen av undersøkelsen.
Før spinalpunksjonen undersøker vi barnet grundig med tanke på tegn som gjør denne spinalpunksjon nødvendig. Du blir blant annet spurt om barnets medisinbruk, særlig blodfortynnende medisin.
Vi bruker lokalbedøvelse i huden (Emlakrem) som skal virke i en time dersom tilstanden til barnet tillater det. Dersom barnet er engstelig gir vi beroligende medisin som mikstur eller i endetarmen. Denne virker innen 20 – 30 minutter.
Foreldre kan bli med inn til undersøkelsen. Barnet kan enten ligge eller sitte på undersøkelsesbenken. Foreldre eller helsepersonell holder barnet i posisjon med mest mulig krumming i ryggen. Det er viktig at barnet ligger (sitter) helt stille under hele prosedyren.
Legen har på seg sterile hansker og munnbind og vasker ryggen grundig med desinfeksjonsmiddel. Vi markerer innstikkstedet i høyden av hoftekammen. Der punkteres ryggen mellom to ryggvirvler med en tynn nål. Barnet kan kjenne en kort smerte i beina som et elektrisk støt når nåla går gjennom ryggmargshinnen. Det er ikke skadelig, og skyldes irritasjon av nervene. Nåla settes slik at den aldri vil gå inn i selve ryggmargen.
Når nåla er på plass drypper spinalvæsken i prøveglassene til analyse av betennelsesceller, sukker og protein. Prøvesvar foreligger etter en time.
Noe av væsken sendes til mikrobiologisk undersøking på mulige smittestoffer (bakterier, virus, sopp) eller en utvidet analyse av proteiner. Svar fra disse prøvene får vi etter dager til uker alt etter problemstilling.
Når nålen er fjernet dekker vi stikkstedet med et sterilt plaster.
En spinalpunksjon er et inngrep med lite risiko. Til tross for forsiktighet kan det i enkelte tilfeller oppstå følgende komplikasjoner:
Sjeldent: Hodepine kommer brått nær man reiser seg, og lindres raskt i liggende stilling. Sterk hodepine med kvalme og oppkast tyder på lekkasje av spinalvæske fra stikkstedet (væsken siver ikke ut gjennom huden, men lekker ut av spinalkanalen). Såkalt spinal hodepine lindres som regel med noen dagers sengeleie. Vedvarende tilfeller kan behandles med en blodpatch. Det vil si at vi bruker en liten mengde av barnets blod rundt stikkstedet ved bruk av lignende prosedyre som ved spinalpunksjonen. Blodet størkner, tetter stikkstedet og lekkasje stoppes. Det er veldig sjelden at dette er nødvendig.
Veldig sjeldent: Hudinfeksjoner, betennelser, blødninger eller dannelse av et hematom (blåmerke) rundt stikkstedet.
Ekstremt sjeldent: Varig skade av nerver eller ryggmargen, synkope.
Dersom barnet ditt skulle få slike komplikasjoner tar du direkte kontakt med barneavdelingen.
Olav Kyrres gate 11
7006 Trondheim