Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Spisevansker hos barn

Spisevansker er ofte av sammensatt karakter og i de fleste tilfeller er det behov for en tverrfaglig tilnærming. Behandlingen vil variere noe avhengig av hvilken type spisevansker som er mest fremtredende, om barnet viser vegring, munn- og svelgmotoriske vansker eller har et snevert kosthold. Avvikende spiseutvikling er vanligere hos barn med alvorlig sykdom og er særlig utbredt ved enkelte diagnoser.

Spisevansker hos barn kjennetegnes ved problemer med å spise eller drikke tilstrekkelig for å dekke sitt næringsbehov. Vanskene kan også komme til uttrykk ved at barnet har et svært anstrengt forhold til spising og måltider, uten at det gir mangelfull ernæring. Noen ganger er det en kjent årsak til vanskene, i andre tilfeller er det vanskelig å påvise noen sikker årsak. Stress og bekymring hos foreldre er vanlig, og ofte normale reaksjoner på spisevanskene. Det er viktig at disse reaksjonene fanges opp da de kan opprettholde og i noen tilfeller forsterke vanskene hos barnet.

Vanskene kan kategoriseres på følgende måter;

  • Vansker relatert til mengde: dårlig appetitt, manglende interesse for eller avvisning av mat, som medfører at barnet ikke klarer å spise/drikke tilstrekkelige mengder. Det blir gjerne beskrevet som småspisthet og spisevegring.
  • Vansker relatert til konsistens: problemer med å innta mat/drikke med konsistens som barn på samme alder vanligvis mestrer, for eksempel mat som krever munnmotorisk bearbeiding og må tygges. Det blir omtalt som umoden munnmotorikk, oralmotoriske vansker og dysfagi.
  • Vansker relatert til kostholdets sammensetning: avvisning av all mat utenfor et snevert og begrenset utvalg, ekstrem og vedvarende kresenhet, og preferanse for sære smaker. Det blir omtalt som selektivt kosthold, ekstrem kresenhet og særspising.

Det er ikke uvanlig at barn med alvorlige spisevansker har utfordringer innen alle disse tre kategoriene samtidig.

Les mer om konsistenstilpasset mat for barn: "Smelter på tunga" (PDF)

Les mer om hvordan dere kan ivareta barnets spiseutvikling samtidig som næringsbehovet sikres: "Fra ernæring gjennom sonde til spising" (PDF)

Tips og råd for å sikre nok næring til barn med nedsatt appetitt: "Kosthold til barn med nedsatt appetitt og dårlig tilvekst (PDF)

Henvisning og vurdering

Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har to tverrfaglige spiseteam for barn og ungdom med spisevansker. Teamet er lokalisert ved Barne- og ungdomsklinikken på Øya og ved Trondsletten habiliteringssenter HABU. 

Spiseteam BUK Øya består av barnelege, klinisk ernæringsfysiolog, ergoterapeut, logoped, psykologspesialist og sykepleiere. Spiseteam HABU består av barnelege, klinisk ernæringsfysiolog, ergoterapeut, logoped og psykologspesialist

Eksterne henvisninger fra fastlege vurderes av barnelege ved BUK/HABU og pasienten settes opp til en time ved poliklinikken for en vurdering av om det er behov for utredning og eventuelt videre henvisning til et av spiseteamene. 

Barn og ungdom som følges opp av et av spiseteamene følges i hovedsak opp av sitt primærteam i sykehuset dersom de allerede har et oppfølgingsteam (f.eks. barn med kreft, hjertesykdom eller nevrologiske tilstander) også med hensyn til spisevansker. Primærteamene henviser til og samarbeider med spiseteamene.

Dette bør inngå i henvisningen: 

  • Diagnose(r) på henvisningstidspunktet
  • Aktuelle problemstillinger
  • Pågående/planlagt behandling og oppfølging, inkludert om spiseteamet lokalt er involvert.  Hvis ikke; hvorfor?
  • Tidligere sykehistorie, inkludert vekt- og vekstutvikling (legg ved percentilskjema) og tidligere utredning
    • pH-registrering 
    • Rtg Ø+V+D?
    • Blodprøver?
    • Allergiutredning?
    • Videofluoroskopi?
    • Annen gastroenterologisk utredning?
  • Tidligere spisehistorie
    • Hvordan har barnets spising og måltider vært fra nyfødtperioden
    • Når og hvordan begynte spisevanskene
    • Har barnet hatt behov for ernæring gjennom sonde/gastrostomi (spesifiser dette nærmere)
  • Status ved henvisningstidspunktet
    • Hva og hvor mye spiser og drikker barnet
    • Hvordan er måltidsrytmen og døgnrytmen
    • Ernæring gjennom sonde/gastrostomi
    • Hvilke matvarer/konsistenstyper mestrer barnet
    • Hvordan drikker barnet
    • Beskrivelse av måltid (måltidsobservasjon)
    • Vurdering basert på måltidsobservasjon (informasjon om måltid/måltidobservasjon)
    • Kartlegging av måltid (måltidsobservasjon)
    • Kartlegging av hvordan spisevanskene påvirker foreldrene og familien
  • Generell utvikling
  • Familiære, sosiale forhold med relevans for det aktuelle
  • Lokale kontaktpersoner som kan følge opp videre, eventuelt delta på utskrivningsmøte/oppsummering via digitalt møte
  • Eventuelt behov for tolk; hvilket språk/dialekt

Før

Under

Etter

Kontakt