Undersøkelse

Tverrfaglig utredning - CFS/ME

CFS/ME er en sykdom uten kjent årsak. Utredningen gjøres ved å kartlegge din sykehistorie og ditt symptombilde, utelukking av andre sykdommer, og en vurdering ut fra anbefalte kriteriesett. Det tilbys tverrfaglig poliklinisk tilnærming i utredning og rådgivning. Alle pasientene får derfor konsultasjon hos lege i tillegg til andre fagpersoner som psykolog, ergoterapeut, ernæringsfysiolog, fysioterapeut, sykepleier eller sosionom.

Diagnosekriteriene er enten Canadakriteriene fra 2003 eller Fukadakriteriene fra 1994 for voksne. I tillegg brukes Pediatriske kriterier fra 2006 (Jason) i utredningen av barn. Diagnosen er en utelukkingsdiagnose og kan ikke alltid stilles selv om kriteriene er oppfylt, da andre sykdommer og tilstander også kan gi samme type symptomer som CFS/ME.

Henvisning og vurdering

Henvisning blir drøftet for å vurdere om du har rett til helsehjelp. Den som henviser deg, og du, mottar informasjon pr brev om utfallet av drøftingen. Dersom du vurderes til å ha rett til helsehjelp, blir du satt på venteliste. I ventetiden til utredning, eller ved eventuelle endringer i helsetilstand forholder du deg til fastlegen din.

Retningslinjer for håndtering av CFS/ME for allmennpraktikere:

 Retningslinjer for fastleger

Prioriteringsveileder fra Helsedirektoratet

 

Personalia pasient 

  • Navn, Personnummer
  • Adresse
  • Telefonnummer

Kontaktopplysninger henviser 

  • Fastlege, legesenter
  • Adresse, telefonnummer (gjerne direkte nr.)

Henvisningsårsak 

  • Hva ønskes av oss, hvilken utredning?
  • Hvilken poliklinikk henvises pasienten til?

Hvilken utredning / behandling er foretatt, og hvilken effekt hadde den? 

  • Tidligere diagnoser? Nåværende diagnostikk?
  • Er pasienten utredet av andre (fysioterapeut, psykolog, psykisk helsevern) skal epikrise vedlegges.
  • Nåværende behandlingstilbud?
  • Har pasienten krav på, og er det startet arbeid med individuell plan? (vedlegg)

Beskrivelse av pasient, sykdomshistorie, tilstand og daglig funksjonsnivå 

  • Vekt, høyde, (BMI)
  • Hvilke symptomer har pasienten, varighet og utløsende årsaker?
  • Benyttes medikamenter? Hvilke, og hvilken dose?
  • Bruk av rusmidler (alkohol, medisiner, narkotiske stoffer)?
  • Er det foretatt en vurdering av blodprøver, er prøvene innenfor referanseområdet?

Hvordan er pasientens arbeidsstatus?  

  • Kort om utdanning og tidligere arbeidserfaring.
  • Har pasienten jobb, i så fall hvilken jobb og hvor stor stillingsandel?
  • Mottar pasienten inntektssikring via NAV pga helseplager, i så fall hvilken ytelse og prosentandel (sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon) og for hvilken tidsperiode?
  • Hvordan er pasientens egen motivasjon i forhold til å komme seg tilbake i/ øke arbeidskapasitet?

Hvordan er pasientens hjemme-, familie-, sosiale-forhold? 

  • Barn, samboer/ ektefelle?
  • Hvem bor pasienten sammen med?
  • Har pasienten noen pågående belastninger som kan relateres til annet enn det aktuelle?

 Dersom pasient er fremmedspråklig må det i tillegg opplyses om: 

  • Nasjonalitet
  • Språk
  • Kjønn
  • Behov for tolk

Primærvurdering basert på valgte CFS/ME kriterie 

I forkant av henvisning kreves det at fastlegen har utført en grundig primærvurdering med hensyn til utelukkelsesdiagnostikk og skåring av diagnosekriterier. Vi ønsker opplyst hvilke hovedkriterier og tilleggskriterier pasienten ser ut til å fylle.   

Utdrag fra Helsedirektoratets veileder (juni 2015)      

Utredningen og diagnostisering av voksne utføres av fastlegen, fortrinnsvis av spesialist i allmennmedisin (se kapittel 5). Ved uklare differensialdiagnostiske problemstillinger bør fastlege henvise til relevante spesialister for å komplettere utredningen, men dette er ikke nødvendig for at diagnosen CFS/ME stilles. Diagnosen er en eksklusjonsdiagnose, men med et karakteristisk sykdomsbilde. Diagnosen kan ikke alltid stilles selv om diagnosekriteriene er oppfylt da andre sykdommer og tilstander også kan gi CFS/ME lignendesymptom (mai 2015). Det er derfor viktig å utelukke andre tilstander som for eksempel cøliaki, hypo/hyperthyreose, nevrologiske sykdommer, primære søvnforstyrrelser og psykiske lidelser. En må også huske på at pasienter med CFS/ME kan ha andre sykdommer i tillegg. Vurdering i forhold til differensialdiagnoser, kormorbiditet og avdekking av belastende faktorer er viktig både for å hindre feildiagnostikk og for å sikre riktig behandling. Det er også viktig å kartlegge pågående psykososiale belastninger som kan være med på å vedlikeholde og/eller forverre funksjonen. Klinisk erfaring tilsier at det bør gjøres en bred utredning når en mistenker CFS/ME, både for å hindre feildiagnostikk, men også for å trygge pasienten på at (andre) pågående sykdomsprosesser er utelukket.

PERSONALIA PASIENT
• Navn, personnummer
• Adresse
• Telefonnummer

KONTAKTOPPLYSNINGER HENVISER
• Fastlege, legesenter
• Adresse, telefonnummer (gjerne direkte nr.)


1. Henvisningsårsak
• Hva ønskes av oss, hvilken utredning
• Hvilken poliklinikk ved ASSL henvises pasienten til?

2. Hvilken utredning / behandling er foretatt, og hvilken effekt hadde den?
• Tidligere diagnoser? Nåværende diagnostikk?
• Er pasienten utredet av andre (fysioterapeut, psykolog, psykisk helsevern) skal epikrise vedlegges.
• Nåværende behandlingstilbud?
• Har pasienten krav på, og er det startet arbeid med individuell plan? (vedlegg)

3. Beskrivelse av pasient, sykdomshistorie, tilstand og daglig funksjonsnivå.
• Vekt, høyde, (BMI)
• Hvilke symptomer har pasienten, varighet og utløsende årsaker?
• Benyttes medikamenter? Hvilke, og hvilken dose?
• Bruk av rusmidler (alkohol, medisiner, narkotiske stoffer)?
• Er det foretatt en vurdering av blodprøver, er prøvene innenfor referanseområdet?

4. Hvordan er pasientens arbeidsstatus?
• Kort om utdanning og tidligere arbeidserfaring.
• Har pasienten jobb, i så fall hvilken jobb og hvor stor stillingsandel?
• Mottar pasienten inntektssikring via NAV pga helseplager, i så fall hvilken ytelse og prosentandel (sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon)?
• Hvordan er pasientens egen motivasjon i forhold til å komme seg tilbake i/ øke arbeidskapasitet?

5. Hvordan er pasientens hjemme-, familie-, sosiale-forhold?
• Barn, samboer/ ektefelle?
• Hvem bor pasienten sammen med?
• Har pasienten noen pågående belastninger som kan relateres til annet enn det aktuelle?

6. Dersom pasient er fremmedspråklig må det i tillegg opplyses:
• Nasjonalitet
• Språk
• Kjønn
• Behov for tolk


7. Primærvurdering og skåring av Fukuda kriterier

I forkant av henvisning kreves det at fastlegen har utført en grundig primærvurdering med hensyn til utelukkelsesdiagnostikk og skåring av Fukuda kriterier. Vi ønsker opplyst hvilke hovedkriterier og tilleggskriterier pasienten ser ut til å fylle.


8. Utdrag fra veilederen fra Helsedirektoratet a juni 2013

Fra veilederen: "Utredning og diagnostisering av voksne utføres av fastlegen, fortrinnsvis av spesialist i allmennmedisin. Ved uklare differensialdiagnostiske problemstillinger bør fastlege henvise til relevante spesialister for å komplettere utredningen, men dette er ikke nødvendig for at diagnosen CFS/ME stilles. Diagnosen er en eksklusjonsdiagnose, men med et karakteristisk sykdomsbilde, og diagnosen bør kun stilles når diagnosekriteriene er oppfylt. Det er viktig å utelukke andre tilstander som for eksempel cøliaki, hypo/hyperthyreose, nevrologiske sykdommer, primære søvnforstyrrelser og alvorlige psykiske lidelser. En må også huske på at pasienter med CFS/ME kan ha andre sykdommer i tillegg. Vurdering i forhold til differensialdiagnoser, komorbiditet og avdekking av belastende faktorer er viktig både for å hindre feildiagnostikk og for å sikre riktig behandling. Det er også viktig å kartlegge pågående psykososiale belastninger som kan være med på å vedlikeholde og/eller forverre funksjonen. (se vedlegg 1, flytskjema) og se veileder for Barne- og ungdomspsykiatri, http://legeforeningen.no/fagmed/norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/faglig-veileder-for-barne-og-ungdomsspsykiatri/ Klinisk erfaring tilsier at det bør gjøres en bred utredning når en mistenker CFS/ME, både for å hindre feildiagnostikk, men også for å trygge pasienten på at (andre) pågående sykdomsprosesser er utelukket."

For fullstendig utgave av veilederen, se:
 http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/pasienter-med-cfsme-utredning-diagnostikk-behandling-pleie-og-omsorg

Før

Alle pasienter utredes tverrfaglig. Disse timene forsøkes å settes opp samlet, med ikke for stor spredning over tid.

Alle pasienter får tilsendt samtykkeerklæring for at vi skal få hentet inn relevant somatisk og psykisk helseinformasjon.

Vi ønsker at du tar med deg oppdatert medisinliste til første time. Fastlegen din kan hjelpe deg med dette.

Det er tilfeldig hvilken av fagpersonene du vil møte først. Timene forsøkes fordelt innen 3-4 uker. Varighet på konsultasjonene er cirka en klokketime hver gang.

Under

Her er en oversikt over innhold i utredningstimene våre, eventuelt hva du bør forberede deg på:

Legetime

Legen samler inn informasjon og gjør seg kjent med din sykehistorie, gjennomfører en undersøkelse av deg, og vurderer blodprøvesvar eller tar blodprøver.

Du kan få spørsmål om følgende:

  • Når begynte du å få symptomer?

  • Når startet utmattelsen?

  • Var det noe spesielt som utløste utmattelsen?

  • Hvordan var helsen din før du ble utmattet?

  • Har du andre plager som smerter eller hodepine?

  • Har du nedsatt hukommelse og konsentrasjon?

  • Er du nervøs eller nedstemt?

  • Opplever du angstsymptomer?

  • Hvordan er søvnen din?

  • Hvordan er kostholdet ditt?

  • Hvordan er funksjonsnivået ditt?

  •  Hva gjør du på en normal dag?

  • Er du i jobb?

  • Hvordan er hjemmeforholdene dine?

  • Har du vært i behandling til lege, fysioterapeut, psykolog eller andre tidligere, og hva førte dette til?

Fordi CFS/ME er en eklusjonsdiagnose, er det mulig at du blir henvist til andre spesialister for utredning etter din første konsultasjon. Hensikten med en grundig utredning er å utelukke andre årsaker til at du er utmattet.


Time hos fysioterapeut

Fysioterapeut/ manuellterapeut gjør en undersøkelse av ledd, balanse, avspenningsevne og fleksibilitet samt undersøker smertepunkter og nevrologiske funksjoner.

Time hos ergoterapeut

Ergoterapeut gjør en vurdering av funksjonen din.

Time hos ernæringsfysiolog

Ernæringsfysiologen kartlegger ernæringsstatus.

Time hos psykolog

Vedvarende sykdommer kan medføre forandringer i hvordan man føler seg, og tenker om livet. Derfor vil psykologen be deg fortelle om sykehistorien din, men med en vinkling på hvordan du hadde det før, og underveis i symptomforløpet. Pågående belastninger kartlegges, og du blir spurt hvordan din opplevelse av eventuelle tilleggsbelastninger er. Din psykiske helse kan også bli vurdert med bruk av ulike kartleggingsskjema.

Etter

Fastlegen, eller den som henviste deg, mottar informasjon om utfallet av utredningen. Det er kun fastlege/ henviser som mottar den grundige oppsummeringen fra den tverrfaglige utredningen.

Du bes kontakte fastlege for en gjennomgang av dette, der du får en vurdering av hva vi tenker kan være beste oppfølging for deg.

Siden det per nå ikke finnes dokumentert standard behandling som kan kurere CFS/ME, må målet være å lære mestringsstrategier som kan lindre ubehagelige symptomer, bidra til konstruktiv mestring og bedre pasientens funksjon og livskvalitet der i livet denne er. Det kan være kontakt med fysioterapeut, tilrettelegging av ergoterapeut, aktivitetsavpasning, plan for fysisk aktivitet, samtaler med psykolog med mer.

Kontakt

Kunnskapssenteret Poliklinikk for langvarige utmattelsestilstander av uklar årsak inkl. CFS/ME

Kontakt Poliklinikk for langvarige utmattelsestilstander av uklar årsak inkl. CFS/ME

Oppmøtested

Vi holder til i 2. etasje, vestfløy i Kunnskapssenteret. Vi henter deg på venterommet når det er din tur. Telefonnummer 72 82 25 00, åpen telefon alle hverdager kl. 13.00-14.00. Vi benytter tilbakeringetjeneste, så du kan ringe oss når som helst på døgnet og legge igjen beskjed. Vi ringer deg tilbake så raskt som vi har mulighet.

 

Kunnskapssenteret

Olav Kyrres gate 10

Øya, Trondheim

Transport

Her kan du zoom deg inn, bevege deg i de ulike etasjene og søke på rom/avdeling.

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon. Det er kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det går også buss mellom Øya og Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Merk: noen bussruter også går innom St. Olav på Øya. 

Se nettsidene til AtB for flere detaljer om busstilbudet til St. Olavs hospital

Bus - Local and the surrounding districts

The best way to plan your travel is to visite the website of AtB and use the "Reiseplanlegger" (planner):
https://www.atb.no/ 

Bus - Airport

Flybussen: http://www.flybussen.no/en 
Værnesekspressen:
http://vaernesekspressen.no/index.php/vaernes_eng/rutetider/avganger

Train

Marienborg is the nearest train station to the hospital at Øya:
https://www.nsb.no/reisemal/stasjoner/marienborg-stasjon 

There is local bus service to and from the Trondheim Central Station:
https://www.nsb.no/reisemal/stasjoner/trondheim-s 

Praktisk informasjon

Sykehusapotekene i Midt-Norge har avdelinger flere steder i Midt-Norge. I Trondheim finner du apoteket i 1. etasje i Kunnskapssenteret på Øya:

Kart over Øya, Trondheim, med Sykehusapoteket markert.

Åpne kart i eget vindu (Google Maps)

 

Mer informasjon om Sykehusapotekene i Midt-Norge: https://sykehusapoteket.no/steder/sykehusapoteket-i-trondheim​

 

Note: Not all departments at St. Olav have the service to call you back, except for some outpatient clinics and laboratories.

What is callback?

Callback means that the telephone service is open to the public 24 hours so that you can give your message regardless of opening hours.

Remember personal identity number before calling

Please have your personal number - 6 or 11 figures - ready before calling. This will be of great help when we call you back.

If you are calling on behalf of others, for example children, the child's personal number must be entered.

Payment for not meeting

Note that cancellation must be made at least 24 hours before the appointment. Cancellation later than 24 hours before the appointment causes a fee of NOK 640 (in 2016)

There are several places to eat in the hospital.

"Mat og cafe" of St. Olavs Hospital offers a variety of food in the centers at Øya, at Lian and in the local hospitals in Røros and Orkdal.

"SiT" on behalf of the NTNU, runs cafes at Øya helsehus and in the Medisnteksniske senter.

There are also a cafe in the Rusklinikken in Klostergata 48.

​Read more: Mat og cafe

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

 

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør:

​​​Den private frisørsalongen ligger i Gastrosenteret.
Telefon: 72 82 54 14

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

Oversikt over alle våre spisesteder med åpningstider

Spisestedene i Øya helsehus og i MTFS drives av SiT

  • Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

Pasienthotellet Hotell St. Olav ligger på Øya i Trondheim ​og driftes av Compass Group.


Les mer om pasienthotellet

Opening hours:
  • Monday - Friday: 09:00 - 19:00
  • Saturday: 1000 - 1400

Phone 73 86 42 00

Read more about the Pharmacy

Shops within the Hospital area at Øya:

  • Bunnpris, located in Elgesetergate 18
  • Coop Prix in Klostergata 46

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon

St. Olavs Hospital offers a free wireless guest network called HMNGuest. The guest network is available at all hospital locations throughout the region.

  • Connect to your wireless network HMNGuest
  • Open your browser and follow the instructions
  • You will receive a password by SMS and then you can use guest network online
  • Passwords are valid for one week at a time. Passwords can be sent to any mobile phone with a Norwegian mobil number

Kurs

  • CFS/ME. Pasientkurs for deg over 18 år
    CFS/ME står for Chronic Fatigue Syndrome / Myalgic Encephalomyelitis. Vi tilbyr lærings- og mestringskurs over fire korte dager for nydiagnostiserte voksne med CFS/ME.
    CFS/ME. Pasientkurs for deg over 18 år
    10.
    september
    2024
    4 dager
  • CFS/ME. Kurs for pårørende til voksne med CFS/ME
    CFS/ME står for Chronic Fatigue Syndrome / Myalgic Encephalomyelitis. Vi tilbyr lærings- og mestringskurs for pårørende til voksne med CFS/ME.
    CFS/ME. Kurs for pårørende til voksne med CFS/ME
    Dato kommer