Diagnose

ADHD hos barn og unge

Ved mistanke om ADHD hos deg som er barn/ungdom, kan de foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesykepleier eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om ADHD. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til kommunale tjenester, som for eksempel PPT eller fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten.

Personer med ADHD har symptomer på uoppmerksomhet, impulsivitet eller hyperaktivitet. Hos jenter er uoppmerksomhet ofte mer dominerende enn hos gutter. Fastlegen kan henvise deg eller barnet ditt til videre utredning.

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.

Rundt 5 % av barn og unge har ADHD. For mange fortsetter vanskene inn i voksen alder. Jenter får ofte diagnosen senere enn gutter.

ADHD gir risiko for å utvikle en rekke ulike vansker. Derfor er det viktig å få hjelp så tidlig som mulig. Snakk med fastlegen din om du eller barnet ditt viser tegn på ADHD som går ut over evnen til å fungere i dagliglivet. Legen kan ikke sette diagnose, men henvise videre.

Det er ingen enkelt test som kan bekrefte eller avkrefte ADHD. Diagnosen blir satt etter en grundig utredning, og er basert på en helhetsvurdering. De fleste som har ADHD, har også andre vansker og tilstander.

Ulike tiltak i miljøet, ofte i kombinasjon med medisiner, kan gjøre hverdagen lettere for personer med ADHD.

Les mer på helsenorge.no

Introduksjon

Henvisning og vurdering

Hvis du eller noen rundt deg lurer på om du har ADHD, kan du bestille time hos fastlegen din. Fastlegen vil snakke med deg og foreldrene dine og gjøre noen undersøkelser. Dersom fastlegen tror du har ADHD vil du bli henvist videre til en Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for videre undersøkelser og eventuelt behandling.

Den som henviser barn og unge videre til spesialisthelsetjenesten med mistanke om ADHD, gjør disse vurderingene:            

Kartlegging av barnets psykiske og fysiske status, identifisere utfordringer og sammenhenger, vurdere og iverksette aktuelle tiltak.             

  • Grundig anamnese med vekt på utviklingshistorie inklusive tilleggsopplysninger om skolegang, eventuelt utdanning og arbeid, fritidsaktiviteter og interesser.            

  • Vurdering av syn og hørsel og eventuell sykdom eller medisinsk behandling som kan forklare vanskene.            

  • Vurdering av tidligere og aktuelle somatiske og psykiske symptomer/plager/sykdommer.            

  • Vurdering av eventuelle utviklingsforstyrrelser.            

  • Vurdering av psykososiale belastninger.            

  • Vurdering av ADHD-symptomer – type, omfang og innvirkning på funksjon i hverdagen            

  • Vurdering av andre relevante forhold, for eksempel om barnet har lærevansker, om det er foretatt psykologiske og/eller pedagogiske tester eller andre observasjoner.
          

Den som mottar henvendelsen har ansvar for:            

  • Innhente samtykke for samarbeid            

  • Avklare og inkludere aktuelle aktører            

  • Fordele ansvar og oppgaver            

  • Utarbeide utredningsplan        

Utredning

ADHD forekommer ofte sammen med andre psykiske lidelser, og derfor gjennomføres det en bred utredning i BUP. For å gi deg rett diagnose og dermed behandlingen som passer deg best, snakker BUP med deg og dine foresatte om mange forskjellige områder i livet, som hvordan du tenker og føler, om du har noen andre sykdommer eller vansker, og hvordan du har det i familien, på skolen og sammen med andre.

For å få en bred forståelse kan BUP avtale med deg og dine foresatte at de snakker med andre som kjenner deg, for eksempel lærere. 

Utredningsplanene lages sammen med deg og dine foresatte slik at den skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på behandleren som har hovedansvar, navn på andre som skal delta i utredningen, liste over planlagte utredninger og en antagelse på hvor lang tid utredningen vil ta. Utredningen går over noen måneder, og skal gi svar på om BUP anbefaler videre behandling, og hva behandlingen i så fall skal bestå av.

Behandling

Dersom du får en ADHD-diagnose, lager BUP en behandlingsplan for deg, sammen med deg og dine foresatte. Planen skal beskrive hvilke møter du skal ha med behandler i BUP, og om BUP anbefaler at du skal ta noen medisiner. Planen skal inneholde en tidsavgrensning, og den vil bli tilpasset deg og dine behov. Målet med behandling av ADHD er å redusere symptomer, å gjøre hverdagen lettere og å begrense tilleggsproblemer.

Målet med behandling av ADHD er å redusere symptomer, å gjøre hverdagen lettere og å begrense tilleggsproblemer. 

Psykososial behandling

Psykososial behandling kan være informasjon og veiledning til de rundt deg, foreldre og skole, familiesamtaler, eller annet som står i behandlingsplanen.

Medikamentell behandling

Medisiner kan være en effektiv tilleggsbehandling for mange. Den vanligste behandlingen er så kalte sentralstimulerende medisiner, som for eksempel Ritalin og Concerta.

Du og dine pårørende kan bruke tid sammen med legen til å finne ut om medisiner er aktuelt, og i så fall hvilke medisiner som vil fungere best for akkurat deg. Det er pasientansvarlig lege som har ansvar for når og hvordan du skal prøve medisiner. Utprøvingen vil foregå over noen uker. Når du prøver medisiner for ADHD skal du og dine foresatte hver dag notere om medisinen har effekt og om du har fått noen bivirkninger.

Når fast medisinering har fungert greit en viss tid, kan BUP og fastlegen din avtale at medisinkontrollene overføres til fastlegen.

Oppfølging

BUP oppsummerer og evaluerer behandlingen. Du og dine foresatte får informasjon og opplæring, og etter avtale kan informasjon og opplæring også bli gitt til barnehage, skole, PPT og eventuelt barnevernstjenesten. Ved avslutning skriver BUP et sammendrag (epikrise) av det som gjelder for deg, og sender denne til fastlegen eller andre som har henvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den videre oppfølgingen.

Relevante lenker

ADHD Norge (adhdnorge.no)

Nasjonale retningslinjer (helsedirektoratet.no)

Veileder for multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (legeforeningen.no)

Kontakt

Klostergata 46 Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri (BUP)

Kontakt Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri (BUP)

Oppmøtested

Administrasjonen holder til i 2. etg. 

 

Klostergata 46

Klostergata 46

Transport

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon. Det er kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det går også buss mellom Øya og Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen og Flybussen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Merk: noen bussruter også går innom St. Olav på Øya. 

Se nettsidene til AtB for flere detaljer om busstilbudet til St. Olavs hospital

Kurs

  • ADHD, lærings- og mestringskurs
    Digitalt kurs for foresatte til barn og unge som nylig har fått diagnosen. En lærer tilknyttet pasienten kan delta.
    ADHD, lærings- og mestringskurs
    7.
    februar
    2024